Einar Westye Egeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Einar Westye Egeberg

Einar Westye Egeberg, sr. (født 23. juli 1851, død 7. juni 1940)[1] var i sin tid en av Norges ledende forretningsmenn med store skoginteresser, gruvedrift, industri og handel.

Han var sønn av rittmester Peder Cappelen Egeberg (1810–74) og Hanna Wilhelmine Scheel. Einar ble med i firmaet i 1867, men etter farens død i 1874 drev han det videre sammen med sin bror som het Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921).[1] Einar Westye Egeberg ble i 1877 gift med Birgitte Schou (1857–1930), datter av Halvor Schou. De fikk syv barn som vokste opp. Året før han fikk borgerskap fødtes parets datter Hermine Egeberg (1881–1974), som ble gift med hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875–1954).[1] Hans sønn hadde samme navn, nemlig Einar Westye Egeberg jr. (1883–1946) og overtok ledelsen av familiens trelastfirma i 1911. Men før det hadde Einar sr. en politikerperiode, som medlem av Kristianias byråd 1891–1894 og 2. suppleant (vararepresentant) for Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger i perioden 1892–1894- Einar sr. fikk i 1899–1901 oppført Egebergslottet som residens i Oslo. Firmaet opphørte på 1920-tallet og i 1930 døde hans kone, hvorpå Einar sr. solgte slottet sitt. Han døde i 1940 og har etterkommere i bl.a. familiene Wedel-Jarlsberg, Paus og Anker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Egeberg». SNL. Besøkt 26. juli 2010.