Jarlsberg (gods)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Jarlsberg Hovedgård)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°17′26,556″N 10°23′12,426″Ø

Godset Jarlsberg hovedgård ligger 3 km nordvest for Tønsberg by i Vestfold. Hovedbygningen, som her er fotografert fra sør i 2007, ble reist etter en brann i 1699 og bygd om i 1812.

Jarlsberg er et gods og et stamhus like utenfor Tønsberg by i Vestfold. Det ble opprinnelig opprettet som et grevskap i 1673 for Peder Schumacher Griffenfeld under navnet Griffenfeldt Grevskab. Dette var Norges annet og siste grevskap. Ifølge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste dansk-norske greve Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893 og tittelen greve gikk ut av bruk. Eiendommen brukes i dag av familien Wedel Jarlsberg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved Jarlsberg hovedgård ligger Sem kirke, en liten steinkirke reist tidlig på 1100-tallet, antakelig på samme sted som en tidligere kirke av tre må ha stått. I bakkant av kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie ved Jarlsberg. Hovedgården skimtes i bakgrunnen.
«Jarlsberg», illustrasjon av Joachim Frich fra Norge fremstillet i Tegninger utgitt 1848. På tegningen sees Jarlsberg hovedgård og Sem kirke midt i bildet. I bakgrunnen er Frodeåsen (til venstre) og Slottsfjellet ved Byfjorden i Tønsberg.
Våpenskjoldet for Wedel-Jarlsberg på gravkapellet bak Sem kirke. Det er fra 1684 og har tillegg til slektsvåpenet, grevekrone og bånd med valgspråk.
Farmannshaugen like sør for Jarlsberg hovedgård. Ifølge Snorres kongesagaer skulle Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann ha blitt begravd i haugen. Arkeologiske undersøkelser i 1917 og 1918 viste at haugen ikke inneholdt noen grav.
Politikeren og embetsmannen Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840) arvet grevskapet Jarlsberg og godset ved Tønsberg etter faren 1811 og bygde det om slik det framstår i dag.

Godset, kalt Jarlsberg hovedgård, ble anlagt som Griffenfeldgård (også skrevet Griffenfeldtgård og Griffenfeld gård) der den gamle kongsgården og lensherreresidensen Sem hovedgård hadde ligget, tre kilometer nordvest for Tønsberg by. Griffenfeld falt i 1676 i unåde hos kong Christian V, som allerede hadde Laurvig Grevskab, og som fikk Griffenfeld fengslet og overlot grevskapet til sin halvbror, Ulrik Fredrik Gyldenløve. På grunn av ei gjeld på 10 000 riksdaler Gyldenløve hadde til baron Gustav Wilhelm von Wedel ble godset solgt for 77 000 riksdaler til den tyske adelsmannen i september 1683. Da inngikk også gjelda. Wedel fikk med kjøpet både tittel, grevskapet og alle rettigheter og ble opphøyet i den dansk-norske lensgrevestand 4. januar 1684. Wedel var øverstkommanderer av den norske hæren. Han er også stamfar for slekten Wedel-Jarlsberg. Kommende generasjoner tok navnet Wedel Jarlsberg.

I 1682, ett år før Wedel Jarlsberg kjøpte grevskapet, brant gården. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i 1699 etter Johan Hinstsky og Hans Martin Heintz' planer. Fra 1812 bygget greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg ut slottet i empirestil slik det er i dag. Bygningene ble fredet i 1939. På godset ble det også anlagt et prektig, men enkelt hage- og parkanlegg. Kjent er også Riddersalen inne på slottet med golv fra 1812 med uskjøta planker av gran. Tittelen Ifølge kontrakt går godset videre til Universitetet i Oslo dersom slekta dør ut eller frasier seg arveretten.

Like ved godset ligger den romanske steinkirken Sem kirke fra omkring 1100. Inntil kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie. Noen hundre meter sør for hovedgården ligger Farmannshaugen som stammer fra jernalderen. Det var tidligere flere husmannsplasser og gårder innunder Jarlsberg hovedgård, blant annet Slottsfjellet som siden 1888 har blitt leid ut til Tønsberg kommune for en symbolsk sum.

I dag[rediger | rediger kilde]

Wedel Jarlsbergs våpenskjold, uten valgspråket, inngravert på eiendomsskilt

I 1999 døde faren til den nåværende eieren. Jarlsberg er det ene av Norges to grevskaper der etterkommerne etter de opprinnelige adelige eierne fortsatt eier og driver eiendommen. I dag kalles eierne stamhusbesittere. Nåværende eier, Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg, ble den trettende generasjonen da at han tok over i 1996. Hans mor bor i kårboligen på stedet. Eiendommen er skattefri og inkluderer fire naturreservater og ett landskapsvernområde.

Gården har i 2010 følgende areal: 3 107 daa fulldyrket jord, 220 daa innmarksbeite, 2 197 daa produktiv skog, 420 daa annet markslag og 151 daa ikke klasifisert areal. Totalt 6 098 daa. I tillegg leier gården 97 daa fulldyrket jord.

Slottet står i hovedsak som fra 1812, men med diverse utbedringer. I første etasje i hovedbygningen finnes kolonnesalen som har vært benyttet til konserter. Riddersalen i andre etasje benyttes til private selskaper.

Det går ellers offentlige turløyper over eiendommen langs sjøen og gjennom skogsområdet Gullkronene der det også er en privat gravlund.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]