Morgenthauplanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kartskisse som viser hvordan Morgenthauplanen delte Tyskland i flere mindre stater. Et nordtyskland, et sørtyskland og en internasjonal sone. Områder markert med grått var beregnet på å bli annektert av Frankrike, Polen og Sovjet.
De tyske okkupasjonssonene etter Tyskland hadde måtte avgi territorium i øst. Saar er vist med striper siden det ble gjort til et fransk protektorat i 1947

Morgenthauplanen var en alliert plan for okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig. Planen foreslo en rekke harde tiltak for å sikre at Tyskland aldri mer kunne bli i stand til å føre krig:

  • Tyskland skulle deles i to uavhengige stater.
  • Tysklands sentrale industriområder (Ruhr, Saar og Schlesien) skulle enten kontrolleres internasjonalt eller annekteres av nabostater.
  • All tungindustri skulle enten demonteres eller ødelegges.

Planen ble lagt frem av den amerikanske finansministeren Henry Morgenthau, Jr.. En modifisert versjon av planen, begrenset til å konvertere Tyskland til et jordbruksland ble undertegnet av USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill under den andre konferansen i Quebec i september 1944.

Bakgrunn og konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Da planen ble drøftet var Roosevelt døende, og Churchill sa ja til den modifiserte planen under sterk tvil. Det gikk en klar skillelinje mellom USAs regjering som var skeptiske til planen, og Storbritannia som tvilende fremmet planforslaget.

Ideen var å nedbygge den tyske tungindustrien og forvandle kontinentets økonomiske kraftsentrum til et jordbrukssamfunn. Planen skulle hindre Tyskland i å starte en ny krig, men ville samtidig gjøre landet ute av stand til å brødfø sin egen befolkning og ville også hindre landet i å være delaktig i gjenreisningen av Europa.

Da general George C. Marshall som nyutnevnt amerikansk utenriksminister i 1947, ble klar over hva de allierte hadde planlagt, sa en av utenriksministerens rådgivere: «Denne greia er satt sammen av økonomiske idioter». «Det er meningsløst å forby Europas dyktigste arbeidere å produserer hva de kan for et kontinent som har desperat behov for alt.»

Dårlig produktivitet hadde svekket de europeiske landenes investeringsevne, de lokale valutaene hadde mistet sin verdi og svartebørshandelen var svært utbredt. General Marshall var overbevist om at det var industri- og kullressursene i Ruhr-området som måtte utgjøre motoren i gjenreisningen av hele den europeiske økonomien. Morgnenthauplanen ble skrotet i det stille, og 13 milliarder dollar stilt til disposisjonen av den amerikanske kongressen i det som snart ble kjent som Marshallhjelpen. Den hjelpen var en viktig forutsetning for å hindre kommunistene å få fotfeste i Europa, som var hovedinnholdet i Truman-doktrinen; «alle land som kjemper for sin frihet, skal kunne regne med hjelp fra USA».

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]