Ravn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ravn
Ravnhann og -hunn.
Ravnhann og -hunn.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corvus corax
L., 1758
Norsk(e) navn: ravn,
korp
Hører til: kråkefugler,
spurvefugler,
fugler
Rødlistestatus: livskraftig
Habitat: fjell- og klippeområder
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for ravn

Ravn (vitenskapelig navn: Corvus corax) er den største av kråkefuglene. Den er glinsende sort og med en karakteristisk «korp, korp»-lyd. Ravnen er en utpreget standfugl.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Ravnen er den største av kråkefuglene i Europa. Lengden er ca. 64 cm og vekten kan bli opp til 800 – 1500 gram. Vingespennet er fra 115 – 130 cm. Ravnen er en vakker fugl med sort­glinsende fjær. Nebbet er stort og kraftig og stjerten er lang og avrundet. Vingene er slanke.

Adferd[rediger | rediger kilde]

Ravnen er en mester til å fly. Den kan til og med mobbe ørner i luften, uten å «tape», men på bakken må den ofte overlate kadaveret til kongeørn og havørn. Ravnen er i vill tilstand redd for mennesker. Ravnen og de andre kråkefuglene blir regnet som noen av de klokeste fuglene, som er lette å temme og som lærer raskt. Ravnen kan bli opptil 50 år gammel. (I fangenskap er 69-åring kjent).

Stemme[rediger | rediger kilde]

Ravnens karakteristiske hese, metalliske lyd med lav tonehøyde «korp, korp» har gitt den navnet korp. Den lave tonehøyden gjør at lyden bærer langt i terrenget. Den har også en mere kråkelignende «kra, kra»-lyd. Stemme fra www.naturesongs.com.

Føde[rediger | rediger kilde]

Ravnen er en åtselfugl. Ofte samles mange ravner (og kråker) seg rundt et kadaver og eter det helt rent. Når ravnen er sulten, er den nærmest en alteter. Den kan også plyndre redene til andre fugler. Om vinteren finnes den ofte på søppelplasser. Ellers tar den også mange slags bytte, fra insekter til lemen og frosk.

Færøysk frimerke fra 1995 med ravne­motiv, tegnet av Astrid Andreasen.

Utbredelse og biotop[rediger | rediger kilde]

Ravn er utbredt over det meste av den nordlige halvkule, nord for Krepsens vendekrets.

I Norge er den tallrik over hele landet bortsett fra lavlandet på Østlandet. Mest tallrik er den i de indre fjelltrakter og i klippefulle kyststrøk fra Vestlandet og nordover. Etter en nedgangs­periode har bestanden de siste årene tatt seg kraftig opp. Ravnen er stand- og streiffugl, og om vinteren kan den streife en god del omkring.

Ravnene er avhengige av en utilgjengelig redeplass og foretrekker her i landet derfor områder med bratte fjellskrenter.

Ravn på fugleøya Runde.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Corvus corax

Allerede i februar begynner ravneparet å bygge på redet som nesten alltid ligger på en utilgjengelig fjellhylle. Unntaksvis bygger den i et tre. Under parringen utfører den mange akrobatiske «øvelser» i luften. Ravneparet holder sammen hele året og hele livet. Både hannen og hunnen samler sammen kvister, grener, mose, jord og gress til redet. Redet fôres ofte med hår fra et kadaver. Redet blir brukt år etter år. Ofte bygger ravnen på redet slik at det kan bli ganske stort til slutt. Den kan imidlertid også bygge flere reder som den veksler med å bruke fra år til år.

Hunnen legger fra tre til syv egg, som er blekt blågrønne med brune prikker. Hunnen er alene om rugingen, men da er hannen påpasselig med å gi henne mat. Han fôrer også hunnen og ungene en liten periode. Rugetiden er 20 – 21 dager. Ungene forlater redet etter 35 – 40 dager.

Odin med ravnene Hugin og Munin.

Ravnen i kulturen[rediger | rediger kilde]

Ravnen er en myteomspunnet fugl, som blant annet er blitt regnet som verdens skaper i noen nordamerikanske mytologier. I tillegg til å ha rykte på seg for å være klok, er fuglen også blitt tillagt overnaturlege egenskaper. Som åtseleter hendte den at den åt av lik som hang i galger. Ravnen skulle blant annet kunne varsle ulykke, som krig og død. På norrønt ble ordet ravn ofte brukt i kenninger om strid og blodbad.

Norrøn tid[rediger | rediger kilde]

Ravner var viktige i norrøn tid, fra fugleparet Hugin og Munin som tjente Odin i den norrøne gudetroen, til Ragnar Lodbrok og Harald Hardråde, som brukte fuglene som symbol på fanene sine. Vikingene malte også ravner på seilene sine. Også den keltiske gudinnen Morrigan er forbundet med ravner.


Danmarks flagg[rediger | rediger kilde]

Før Danmark fikk sitt nasjonalflagg Dannebrog (fra ca. år 750 – år 1219), utgjorde det danske flagget et banner med en sort ravn på rød bakgrunn.

Bibelen[rediger | rediger kilde]

Ravner blir nevnt som urene fugler to steder i det gamle testamentet. De har likevel vært til hjelp for viktige personer i Bibelen. Noa slapp ut en ravn fra arken sin for å speide etter land, og profeten Elias ble gitt mat av ravnene etter ordre fra Gud.

Ravnene i Tower of London[rediger | rediger kilde]

En nyere legende om ravner sier at England vil bestå så lenge disse fuglene holder til i Tower of London. I dag tar en vare på flere vingestekkede ravner der. Selv om legenden virker gammel, har nyere forskning vist at den trolig stammer fra Victoriatiden, og tårnet har vært uten ravner flere ganger gjennom historien, uten Englands fall. Siste gang en måtte reintrodusere fuglene dit var under andre verdenskrig.

Andre ravnearter[rediger | rediger kilde]

Ravner er ingen klart avgrenset taksonomisk gruppe, men brukes noe upresist som betegnelse på de største artene av slekten Corvus (større enn vanlig kråke) . Eksempler på andre ravnearter er:

Sorthvit ravn[rediger | rediger kilde]

Færøysk frimerke fra 1995 med sorthvit ravn, tegnet av Astrid Andreasen.

Sorthvit ravn (Corvus corax varius) eller den færøyske ravnen var en variant av vanlig ravn. Den hadde hvitspettet hode, bryst, vinger og hale, forøvrig var den sort. På 1600-tallet og 1700-tallet levde arten på Færøyene uforstyrret. På 1800-tallet ble den sterkt jaget.

På begynnelsen av 1900-tallet var arten svært sjelden. Den ble sett frem til 1916, deretter ble den erklært for utryddet. Det hevdes imidlertid å være en observasjon også fra 1948. Arten ansees nå for utdødd. Den var også kjent som Corvus leucomelas,, Corvus leucocephalus og Corvus aeriphoenas.

Det finnes ca. 15 utstoppede eksemplarer av arten.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Corvus corax – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Corvus corax – detaljert artsinformasjon