Kongeørn
| Kongeørn | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Aquila chrysaetos L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | kongeørn |
| Hører til: | haukefamilien, rovfugler, fugler |
| Habitat: | hekker i fjell og trær |
| Utbredelse: | se kartet |
.png) = hekking, = overvintring, = både hekking og overvintring |
|
Kongeørn (vitenskapelig navn Aquila chrysaetos) er en av de mest velkjente rovfuglene som forekommer på den nordlige halvkule. Som alle ørner tilhører den haukefamilien (Accipitridae).
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Kongeørna har en kroppslengde på 80 - 95 cm og et vingespenn på 190 - 225 cm. Hannen er mindre enn hunnen, og veier 2,8 til 4,5 kg, mens hunnen veier 3,8 til 6,6 kg. Klørne er i overkant av 5 cm lange (gjelder indre og bakre klo). I stup kan kongeørna oppnå en hastighet på ca 150 km/t. Kongeørna har flere underarter, Aquila chrysaetos canadensis er verdens største registrerte kongeørn.[trenger referanse] I vill tilstand var ørnen 102 cm lang og veide hele 9 kg.
Den voksne kongeørna er mørkebrun med gyllengul isse og nakke, og er utfarga etter om lag seks år. Kongeørna er forplantningsdyktig etter fem-seks år og paret holder sammen i et livslangt forhold. Ungfuglen har lyse felt både på under- og oversida av vingene. Det er vanlig at folk forveksler kongeørna med den mye mindre fjellvåken, som har lysere vinger med en karakteristisk mørk flekk under vingeknoken.
[rediger] Utbredelse og underarter
Det er seks anerkjente underarter av kongeørna, som varierer litt i størrelse og fjærdrakt.
- Aquila c. chrysaetos (Linnaeus, 1758) – Nominatformen. Eurasia med unntak av Den iberiske halvøy, øst til Vest-Sibir.
- Aquila chrysaetos canadensis (Linnaeus, 1758) – Nord-Amerika.
- Aquila chrysaetos kamtschatica Severtsov, 1888 – Øst-Sibir, fra Altajfjellene til Kamtsjatkahalvøya. Ofte inkludert i A. c. canadensis.
- Aquila chrysaetos daphanea Severtsov, 1888 – Sørlige Kasakhstan øst til Mansjuria og sørvest til Kina, langs Himalaya fra nordlige Pakistan i vest til Bhutan i øst.[1]
- Aquila chrysaetos homeryi Severtsov, 1888 – Den iberiske halvøy og Nord-Afrika, øst til Tyrkia og Iran.
- Aquila chrysaetos japonica Severtsov, 1888 – Japan og Korea.
[rediger] Levevis
Kongeørna er tro til reviret og bruker samme reiret år etter år. Enkelte år kan de stå over hekkinga, andre år kan de bruke reservereiret som de har et annet sted. Havørna og hønsehauken kan også ha reservereir. Reiret legger kongeørna helst på ei hylle med overheng i en bratt fjellvegg, eller i toppen av ei stor gammel furu eller gran. Reiret kan veie opptil 700 kg.
Rovfuglene starter ruginga når første egget er lagt. Det andre egget legger de to eller tre dager senere. Det blir derfor en aldersforskjell på ungene, og bare den som ser på de voksne når de kommer med mat får servering. Den minste blir kuet av den største, og sulter som regel i hjel. På denne måten vokser det som regel opp en unge i hvert reir. Rugeperioden varer i 40-45 dager og ungen blir i reiret i 70-80 dager.
[rediger] Kongeørn i Norge
I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørna i Norge, og bestanden gikk kraftig tilbake. Først i 1968 ble kongeørna fredet og i dag er bestanden stabil. I 2002 regnet man med at det hekket mellom 850–1200 par i Norge.
Kongeørna er i ferd med å øke i antall i sørvestlige Norge. Gjesdal og Bjerkreim kommune har en sterkt økende bestand. Om en vandrer litt i innlandet i disse kommunene, og i bratte fjellskrenter, kan en ofte treffe på kongeørna. Fuglen er en typisk åtseleter, men fanger også småvilt/dyr opp til størrelse med hare/rådyrkalver selv. Jaktteknikken som kongeørna bruker, er at den stuper ned mot byttedyret. Når den er nede, (oftest på ryggen av byttet) griper den tak med klørne og løfter byttet sitt opp, ved hjelp av nedslagsfart og vind. Kongeørna endrer vinkel på vingene og stiger opp i lufta med byttet i klørne. Er byttet for tungt, kan ørna slippe det mot berghyller eller steinurer. Da vil byttedyret bli skadet, og kongeørna kan drepe det, og spise noe av det på plassen. Er det tilgang på selvdøde dyr, røver ravn og kråker dette. Da kommer ofte ørna og overtar åtselet. Etter ørna har spist seg mett, kan den sette seg til i høyden å iaktta åtselet. Om andre rovdyr prøver å overta åtselet, kan det ofte resultere i at ørna tar til vingene, for så å skremme bort inntrengeren.
Selv om kongeørna har status som «nær truet» i den norske listen over rødlistede arter, [2] blir den fortsatt etterstrebet av ulike interesser.
[rediger] Kongeørn kontra havørn
Kongeørna har en mye rundere fasong på vingetuppene en det havørna har. Vingetuppene på kongeørna svaier oppover når den svever i lufta. Ungfuglen er ofte mindre med hvite spetter i fjærdrakten de første to årene.
[rediger] Referanser
- ^ Rasmussen, PC & JC Anderton (2005). Birds of South Asia. The Ripley Guide. Volume 2. Smithsonian Institution & Lynx Edicions. s. 107.
- ^ Rødlistede arter, Artsbanken
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Aquila chrysaetos – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Aquila chrysaetos – detaljert artsinformasjon |
Denne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
