Genetisk drift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simuleringer av genetisk drift for 20 alleler for en populasjon på 10 individer (øverst) og en for 100 individer (nederst). Grafen viser hvordan de genetiske trekkene skiller seg mer og mer over tid. Generelt sett driver allelerne betydelig raskere i små populasjoner.

Genetisk drift er den effekt som tilfeldige forandringer har på evolusjon. I en art, eller ved kryssavling mellom ulike arter, er det vanligvis en stor andel genetisk variasjon. Gendrift er en variasjon i form av ulike alleler (genvarianter) ved mange genetiske posisjoner på kromosomene. Endringer i allelfraksjonen skjer hovedsakelig ved naturlig utvalg, det vil si ved forskjellig overlevelse og bidrag til neste generasjon. Hvis derimot en populasjon blir mindre er det en tendens for hver generasjon å bli mer ens med mindre mangfold i allelene. Det er en effekt som tilsvarer innavl: den fører til genetisk ensartethet.

Genetisk drift er en av delmekanismene i evolusjonen som viser til den tilfeldige endringen av genforrådet til en populasjon. Gendrift er en evolusjonsfaktor som blant annet kan føre til at enkelte populasjoner får ulike arveegenskaper over tid. I tillegg til det naturlige utvalget kan genetisk drift være en stokastisk prosess og skjer på grunn av de tilfeldigheter som eksisterer i de enkelte individer i en populasjon som lykkes best i å overleve og reprodusere seg. Genetisk drift er altså en prosess som er uavhengig om genene til individet gir fordeler eller ulemper for organismen.[1] Akkurat som naturlig utvalg er gendrift en prosess som påvirker frekvensen til allelene (genvariantene). En populasjons allelfrekvens er fraksjonen av genkopiene som deler en særskilt form.[2] Endringer som skjer grunnet genetisk drift er ikke drevet av faktorer i miljøet eller grunnet tilpasning, og kan være nyttige, nøytrale eller ugunstige for reproduktiv suksess.

Effekten av genetisk drift er større i små populasjoner, og mindre i store populasjoner. Det er til dels stor diskusjon blant forskere om den relative viktigheten av gendrift sammenlignet med naturlig utvalg. Eksempelvis hevdet den engelske biologen Ronald Fisher det syn at gendrift spilte hovedsakelig en mindre rolle i evolusjonen, og dette forble det dominerende oppfatning i flere tiår. I 1968 åpnet den japanske biologen Motoo Kimura debatten på nytt med sin nøytrale teori om molekylær evolusjon som hevdet at de fleste endringer i genetisk materiale hadde sin årsak i genetisk drift.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Avers, Charlotte (1989): Process and Pattern in Evolution. Oxford University Press.
  2. ^ Futuyma, Douglas (1998): Evolutionary Biology. Sinauer Associates. Avsnittet «Glossary». ISBN 0-87893-189-9.
  3. ^ Futuyma, Douglas (1998): Evolutionary Biology. Sinauer Associates. s. 320. ISBN 0-87893-189-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]