Noahs ark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Noahs ark eller Noahs Teba, er i Det gamle testamente farkosten som Gud befaler Noah å bygge sammen med sin familie og dyr for å unngå Syndfloden. Arken omtales i Første Mosebok kapittel 6-8. Et liknende «skip» er omtalt i Gilgamesj-eposet.

De fleste religioner og kulturer har en eller annen form for sagn eller historie der man kan se likhetstrekk med vannflommen i Bibelen. Felles for dem er at det kom en stor oversvømmelse, noen få mennesker ble reddet og at de ble reddet i en farkost. Farkostens form og beskaffenhet varierer fra sagn til sagn og det samme gjør antallet og hvem som var ombord.

Arken var 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy.

Arken var ikke et skip beregnet på å frakte mennesker fra et sted til et annet. Det kan se ut til at den var formet som en kasse uten baug eller seil eller noe annet som kunne drive den fremover. Den var beregnet på å oppbevare de mennesker og dyr inntil gjenlevende kunne gå ut igjen etter at vannet hadde blitt borte fra jordens overflate.

Mange bilder fra renessansen fremstiller arken, avbildet som et stort, firkantet fartøy med vinduer og tak.

Noa får i Første Mosebok kapittel 6 vers 14–16 presise befalinger av Gud om hvordan arken skal bygges:

Du skal lage deg en ark av sypresstre, innrede den med mange rom og tjærebre den både innvendig og utvendig. Slik skal du lage arken: Den skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy. Et tak skal du legge på arken. Bruk alenmål når du arbeider med det! Sett en dør på den ene siden og bygg arken i tre høyder.^[1]

I diktet om Gilgamesj får Utanapishtim liknende beskjeder fra guden Ea da halvbroren Enlil ønsket å utrydde Adamu, jordskapningene, han selv hadde vært med på å fremkalle.

Ifølge Bibelen grunnstøter arken på Araratfjellene ved vannflommens slutt (Første Mosebok 8 vers 4).

I det gamle Armania som strakk seg ned til Anatolia, dagens østlige Tyrkia finnes fjellet Ararat, hvor det har vært mange ekspedisjoner for å lete etter rester av arken.