Noahs ark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleri av Edward Hicks (1780—1849) som viser alle dyrene som parvis går ombord i Noahs ark

Noahs ark (eller Noahs «teba») er ifølge de religiøse mytene i Det gamle testamente i Bibelen den farkosten som Gud befaler Noah (Noa) å bygge sammen med sin familie og fylle med dyr for å overleve syndfloden (storflommen). Arken omtales i Første Mosebok kapittel 6-8.[1]

Vannet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Syndflod

Mange religioner og kulturer har en eller annen form for sagn eller historie der man kan se likhetstrekk med vannflommen i Bibelen. Felles for dem er at det kom en stor oversvømmelse, og at noen få mennesker ble reddet i en farkost. Farkostens form og beskaffenhet varierer fra sagn til sagn, og det samme gjør antallet overlevende, og hvem som var om bord. I Gilgamesjeposet fra Mesopotamia beskrives en lignende farkost: Utnapishtim fikk lignende instrukser fra guden Ea da halvbroren Enlil ønsket å utrydde Adamu, jordskapningene, som han selv hadde vært med på å skape.

Arken[rediger | rediger kilde]

Ifølge Første Mosebok kapittel 6 vers 14–16 fikk Noah presise befalinger av Gud om hvordan arken skal bygges: [1]

Du skal lage deg en ark av sypresstre, innrede den med mange rom og tjærebre den både innvendig og utvendig. Slik skal du lage arken: Den skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy. Et tak skal du legge på arken. Bruk alenmål når du arbeider med det! Sett en dør på den ene siden og bygg arken i tre høyder.[1]

Arken var 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. Det kan se ut fra beretningen til at den skulle være formet som en kasse uten baug eller seil eller noe annet som kunne drive den fremover. Den var beregnet på å romme mennesker og dyr inntil de overlevende kunne forlate den igjen når vannstanden var tilbake til det normale. Det eksisterer mange forskjellige kunstneriske fremstillinger av arken. Ofte har den blitt tegnet mer eller mindre som en stor båt, men man har gjerne også gitt den et utseende som i større eller mindre grad passer til beskrivelsen av den som en stor «kasse». Mange bilder fra renessansen viser den utelukkende som et stort, firkantet fartøy med vinduer og tak.

Landingen og jakten på vraket[rediger | rediger kilde]

Landformasjonen ved Durupınar, nær Dogbeyazit i Tyrkia, som enkelte pseudoarkeologer har knyttet til de religiøse mytene om Noahs ark.

Ifølge fortellingene i Bibelen grunnstøtte arken i området ved Ararat ved vannflommens slutt (Første Mosebok kapittel 8 vers 4).[2]

I det gamle Armenia, som strakte seg ned til Anatolia (dagens østlige Tyrkia), finnes fjellet Ararat. I dette fjellområdet har det blitt arrangert flere ekspedisjoner for å finne rester av arken. Den amerikanske amatørarkeologen Ron Wyatt (1933–99) er en av flere som mener å ha funnet arken ved Dogbeyazit sør for Ararat.

Det finnes ingen vitenskapelige bevis for verken en verdensomfattende storflom eller at sagnskikkelsen Noah i det hele tatt har eksistert. Likevel har troende lett etter vraket av arken helt siden «kirkehistoriens far» Eusebius' tid omkring år 300. I nyere tid har det gjerne vært pseudoarkeologiske ekspedisjoner ledet av bokstavtro kristne.

Arken omtalt i den hebraiske bibelen[rediger | rediger kilde]

«Teba» er uttrykket brukt om Noahs ark i den hebraiske bibelen (Tanákh). Teba betyr en gjenstand som er lukket på alle sider, en båt bygget som en boks, og ikke som en ark som har blitt det vanlige uttrykket på Noahs fartøy. Dette fartøyet er også beskrevet i akkadiske og assyriske skrifter som en Tzulili, et uttrykk fremdeles brukt i moderne hebraisk for å beskrive en undervannsbåt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Første Mosebok 6: Noahs ark, Bibelen.no
  2. ^ Første Mosebok Kapittel 8, Bibelen.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Noahs ark – bilder, video eller lyd