Måker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Måker
Krykkje, Rissa tridactyla
Krykkje, Rissa tridactyla
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larini,
Larinae,
Laridae
Norsk(e) navn: måser,
måker,
måkefamilien
Hører til: måsefugler,
vadefugler,
fugler
Antall arter: 50
Habitat: ofte ved havet, men også i innlandet
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Larus
Ichthyaetus
Chroicocephalus
Saundersilarus
Leucophaeus
Hydrocoloeus
Rissa
Pagophila
Rhodostethia
Xema
Creagrus

Måker eller måser er sjøfugler som forekommer i samtlige verdenshav, og som har hvit og/eller grå fjærdrakt, ofte med svarte tegninger eller hoder. Det fins imidlertid også enkelte arter som hekker fakultativt eller utelukkende i innlandet. Nebbet er kraftig og med krok på spissen. Føttene har svømmehud mellom de tre fremste tærne. Måsene legger vanligvis rundt tre egg (1–4).

I størrelse varierer måsene mellom 100 g (dvergmåse) og 1,8 kg kroppsmasse (svartbak).

De fleste måser (44 av 50 arter) kategoriseres vanligvis som «Larus», men denne «slekten» er ikke noen naturlig gruppe. Over 30 av artene – «underslekten» Larus (Larus) – kan imidlertid sammenfattes som stor-måser.

I Norge hekker fiskemåse, gråmåse, hettemåse, krykkje, sildemåse og svartbak. Utenom hekkesesongen kan dverg-, grønlands-, is-, polar- og sabinemåse jevnlig observeres ved de norske kystene. Måser kan også være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan gå til angrep på mennesker.

Måsegg regnes som en delikatesse, og er særlig etterspurt i Nord-Norge.

Svartbak og Gråmåke er jaktbare arter, jf. Forskrift om jakt- og fangsttider

Vertsdyr for parasitter[rediger | rediger kilde]

Kanskje er det måsenes altetende levesett som har gjort at de gjerne blir sett på som «urene» og lite hygieniske fugler. En annen årsak kan være deres rolle som vertsdyr for enkelte fiskeparasitter som forekommer vanlig i mange norske fiskevann. For enkelte av disse parasittartene er måsene en livsnødvendighet, da det er i disse fuglenes tarmsystem at parasitten når sitt reproduktive stadium og sprer sine egg gjennom fuglenes avføring.

Like avgjørende er for øvrig forekomsten av små hoppekreps og småfisk, der parasittene når sine tidligere stadier av livssyklusen. Hvor stor prosent av fiskebestanden som infiseres med parasitter, og antall parasitter per fisk, vil øke med fiskens bestandstetthet i en innsjø. Dette er et viktig moment som gjerne blir helt oversett av de som ivrer mest etter å henge ut måsene som skadegjørere, og som hovedårsaken til forekomst og spredning av innvollsmark og andre snyltedyr.

Det er også viktig å være klar over at fiskeparasitter forekommer helt naturlig i norske vann og vassdrag, og følgelig ikke er en unormal del av artsmangfoldet i dette miljøet slik mange synes å tro. I slike tilfeller er det fort gjort at måsene blir dømt på sviktende grunnlag.

Typer[rediger | rediger kilde]

Stormåser[rediger | rediger kilde]

Stormåsene i «underslekten» Larus (Larus) omfatter de større måsene, som varierer i størrelse mellom 0,2 og 1,8 kg kroppsmasse (mot 0,1–0,7 kg hos de øvrige måsene). Av de norske hekkefuglene hører fiskemåse, gråmåse, sildemåse og svartbak til stormåsene (og mer spesifikt til de kvithoda måsene). Det samme gjelder for grønlands- og polarmåse, som jevnlig observeres ved de norske kystene.

Hvithodede måser[rediger | rediger kilde]

De hvithodede måsene er en delgruppe av måsene. Det «uoffisielle» navnet på gruppen henviser til at samtlige av de 16 artene har kvite hoder. Derimot hører ikke alle måser med kvite hoder (f.eks. smalnebb- og argentinamåsa) til de kvithoda måsene. Av de norske hekkefuglene hører fiskemåse, gråmåse, sildemåse og svartbak til de kvithoda måsene. Det samme gjelder for grønlands- og polarmåse, som jevnlig observeres ved de norske kystene.

Arter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Laridae – bilder, video eller lyd