Galapagospingvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Galapagospingvin
Galapagospingvin (hann)
Nomenklatur
Spheniscus mendiculus
Sundevall, 1871
Populærnavn
galapagospingvin
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPingviner
FamiliePingvinfamilien
SlektSpheniscus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

Økologi
Habitat: marin og terrestrisk
Utbredelse:

Galapagospingvin (Spheniscus mendiculus) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten båndpingviner (Spheniscus). Slekten, som er en av seks slekter i pingvinfamilien, inkluderer også kappingvin, humboldtpingvin og magellanpingvin.

Galapagospingvinen er endemisk for Galápagosøyene i Stillehavet, som den også er oppkalt etter. Det er verdens nordligst levende pingvinart, og den eneste som også finnes nord for ekvator.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Galapagospingvin (voksen)
Galapagospingviner

Galapagospingvinen blir omkring 53 cm høy[2] og veier typisk 1,6–2,5 kg. Som pingviner flest er den sort på oversiden og hvit på undersiden. Den ligner mye på magellanpingvinen, men er mindre og har smalere sorte markeringer i buken. Den kjennetegnes dessuten av et hvitt bånd som danner et hesteskolignende mønster på kinnene. Nebbet er sort på oversiden og på ytterdelen av undernebbet, mens resten av undernebbet er elfenbenshvitt. Nebbet er dessuten lenger og slankere enn hos andre pingviner.[3] Kinnene er hvite. Vingene er omdannet til luffelignende svømmeredskaper, som fuglen bruker til å skape framdrift med når den dykker.

Utbredelsesområdet[rediger | rediger kilde]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Galapagospingvinen er endemisk for Galápagosøyene, dit man tror den kom med Perustrømmen (tidligere kalt Humboldtstrømmen). Dette er en om lag 1 000 km lang østlig grensestrøm (en type havstrøm) som renner nordvestover langs kysten av Sør-Amerika, fra Chile til Peru, og bringer med seg kalde vannmasser og næring fra Antarktis opp langs kysten og vestover i havet langs ekvator.

Et hovedproblem for arten er varmen ved ekvator, derfor tilbringer fuglene mye tid om dagen i det kjølige vannet som bringes inn mot vestkysten av øyene med Cromwellstrømmen.

Når fuglene går på land om dagen søker den skygge og holder de vingene ut fra kroppen for å kjøle seg ned i varmen.[4] De kjølige nettene tilbringes på land.[5]

Bestand[rediger | rediger kilde]

Totalbestanden på noen få tusen par ble drastisk redusert til under 500 individer etter et år (El Niño[5]) med hekkesvikt. Senere har bestanden tatt seg noe opp. I 2005 og 2007 regnet man med at det var omkring 1 200 voksne individer der.[1] El Niño påvirker imidlertid bestanden gjennom endringer i havstrømmene.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Galapagospingvinen spiser mest småfisk, som de kalde havstrømmene bringer med seg til øygruppen. Endringer i havstrømmene kan derfor gi katastrofale følger for arten. Når temperaturen i vannet stiger som følge av El Niño forsvinner føden, som ellers finnes i de kalde vannmassene. Også galapagospingvinen fanger føden under dykking.[5]

Arten er monogam og parforholdet varer livet ut. Fugler i god kondisjon kan i gode år produsere tre kull med kyllinger. Redet bygges i naturlige huler og ganger i lavaen. Hunnen legger normalt 1–2 egg, som begge foreldrene ruger på i 38–40 dager. Etter ytterligere 60–65 har ungene fått voksen fjærdrakt og er klare til å gå i sjøen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]