Dykking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Neddykket ubåt
Dykkerpionér Odd Henrik Johnsen på dykkeroppdrag ved Vågøya(Bodø). Bildet er tatt på slutten av 1960-tallet.

Dykking en handling som omfavner alle dyr (også mennesker), som normalt puster luft, men som bevisst oppholder seg under vann av ulike årsaker. Fridykking er en menneskelig sport der det gjelder å dykke ved å holde pusten. Apparatdykking er å dykke ved å bringe en pustegass med seg under vann med et apparat. En kan også bruke utstyr på overflaten til å tilføre luft under vann, som med en slange og/eller dykkerklokke. Dykking kan også utføres ved hjelp av fartøyer (undervannsbåter).

Verdens beste dykkere er sjøpattedyr [rediger | rediger kilde]

Gåsenebbhvalen har den offisielle verdensrekorden i dykking blant pattedyr. Den 17. oktober 2006 dykket en slik hval til 1 899 meter og satte med det ny rekord i dypdykking. Dykket varte i 85 minutter.[1] Allikevel regner de fleste eksperter med at spermhvalen er den beste dykkeren av alle. De anslår at den trolig kan dykke til 3 000 meter eller mer, men slike dykk har hittil ikke latt seg dokumentere. Spermhvalens dykk kan trolig vare opp mot to timer (noen hevder opp mot 190 minutter[2]). Også flere seler er ypperlige dykkere.

Det som setter sjøpattedyrene i stand til å være så lenge under vann er deres store oksygenlager. Oksygengassen fraktes rundt i blodet bundet til hemoglobin (som finnes i de røde blodcellene). Sjøpattedyrene har stort blodvolum i forhold til landpattedyr. Dessuten inneholder hver volumenhet blod mange flere røde blodceller. I tillegg til dette inneholder musklene mye myoglobin, som kan lagre oksygen.

Dykkerteori[rediger | rediger kilde]

Dykkerutstyr[rediger | rediger kilde]

Mennesker utfører dykking både som yrkesdykking og sportsdykking.

Aktiviter under vann[rediger | rediger kilde]

Fridykking og apparatdykking er metoder for å kunne oppholde seg under vann i lengre eller kortere tidsrom. Det er i tillegg til selve opplevelsen av å dykke en rekke aktiviteter som en kan holde på med:

Fridykking[rediger | rediger kilde]

Apparatdykking[rediger | rediger kilde]

Opplæring av dykkere[rediger | rediger kilde]

På verdensbasis er det over 30 organisasjoner som utdanner dykkere. I Norge det dykkeskoler som utdanner dykkere. Disse dykkerne sertifiseres hovedsakelig gjennom firmaet PADI eller organisasjonen Norges Dykkeforbund (NDF).

Norges Dykkeforbund er en føderasjon av dykkeklubber i Norge og sertifiserer dykkere gjennom verdens dykkeforbund (CMAS World undervater federation). I tillegg er er det en rekke andre utdanningsorganisasjoner og selskaper som opererer i Norge. Eksempler er: PADI, IANTD, GUE, ANDI.

Yrkesdykkere utdannes i Norge av Statens dykkeskole (en del av Høgskolen i Bergen fra 1. januar 2005) og Norsk Yrkesdykkerskole. Disse sertifiserer dykkere til å drive yrkesdykking (bortsett fra dykkeinstruktøropplæring for fritidsdykking, se ovenfor) klasse 1 , klasse 2, klasse 3 og klasse R.

Organisasjoner som driver med utdanning av dykkere[rediger | rediger kilde]

Å oppholde seg under vann er en unaturlig for mennesket fordi det er miljø vi normalt ikke er tilpasset. Det er derfor nødvendig med sikkelig opplæring i det utstyret, prosedyrer og faren en møter dersom en vil være under vann. Opplæring er derfor viktig.

Yrkesdykking[rediger | rediger kilde]

Petroleumsvirksomhet i Norge har vært avhengig av yrkesdykkere til inspeksjon og enkle vedlikeholdsarbeider på havbunnen. Denne virksomheten har for en stor del omfattet dypdykking, dvs. havdyp større enn 50 meter. Nordsjødykkerne har i ettertid gått til erstatningssøksmål mot Staten for skader som de er påført som følge av sitt arbeid.

Oslo tingrett dømte den 10. august 2007 Staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å betale nærmere 30 millioner kroner i erstatning og forsinkelsesrente til tre tidligere dykkere som deltok i dypvannsdykking i Nordsjøen. Oslo tingrett anfører at trykkfallsyke kan medføre varige skader i ryggmargen, affeksjon av hjernestammen som påvirker balanse, hørsel, svelging og øyebevegelser, samt cerebrale symptomer som blant annet nedsatt følelse, hørsel og syn, motorisk svikt og mentale problemer.

En yrkesdykker er i første rekke en fagperson som utfører arbeid under vann.

I Norge har vi naturlige forutsetninger og arbeidsoppgaver for yrkesdykkere. I Nordsjøen har vi olje- og gassutvinning, vi har infrastruktur langs kysten, som broer, kaier, og rørledninger, og omfattende skipstrafikk som krever bergings- og redningsberedskap. Andre viktige oppgaver kan være relatert til oppdrettsanlegg og arkeologiske funn. Norske yrkesdykkere er også ettertraktet for arbeid i utlandet.

Yrkesdykkingen har to retninger i Norge: innaskjærs dykking, og dykking i Nordsjøen. Begge retningene kan danne grunnlag for egne karriereforløp, og det kan være naturlig å spesialisere seg for en av de to områdene, da det er vanskelig å kombinere begge.

For dykkeryrket må en del reising påberegnes, og det er ikke uvanlig med opp til 250 reisedøgn i året innen bygg- og anleggsbransjen. For Nordsjødykking vil antall reisedøgn være noe mindre. Her er det obligatorisk med engelsk som arbeidsspråk.

Selv om en velger å bli yrkesdykker vil mye av arbeidstiden foregå over vann. Den typiske arbeidssituasjon vil være at man utøver sitt fagfelt over vann, og når situasjonen krever det går man i vannet. Det er derfor en fordel med en fagutdannelse i ryggen slik at man står godt rustet for en arbeidssituasjon både over og under vann.

I moderne yrkesdykking er sikkerheten satt høyt, og all statistikk viser at yrket kan måle seg med andre yrkesgrupper. Det er særlig fokus på at enhver som er involvert i undervannsoperasjoner utfører sine arbeidsoppgaver med en riktig holdning til sikkerhet, slik at det ikke oppstår fare for liv og helse.

Militær dykking[rediger | rediger kilde]

Militær dykking er dykking i militær regi. Det blir brukt flere typer utstyr, både SCUBA luft, rebreathere og slangedykkerutstyr. I Norge skjer utdannelsen av militære dykkere ved Dykker og froskemannskolen(DFS) som er lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen. Det utdannes flere cp-kategorier av dykkere blant annet skipsdykkere, minedykkere og slangedykkere. I Sjøheimevernet er dykking en del av innsatsstyrken. De kalles dykk og har til oppgave å ha kontroll på undervannsinstallasjoner i Norge. Offshore oljeinnstallasjoner er unntatt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «It's official: New free-diving record is 1,899 meters (6,230 feet)». Powered by CDNN – CYBER DIVER News Network by LEWIS SMITH
  2. ^ Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann», side 8. Institutt for biologi, NTNU

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]