Fjær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nærbilde av en enslig fjær

En fjær er en av de epidermiske utvekster som danner en naturlig beskyttelse hos fugler (dun) eller som dekker vinger og halestjert og gir fuglen de aerodynamiske egenskapene som muliggjør evnen til å fly (vingefjær/halefjær). Fjær er et karakteristisk kjennetegn – et avledet fellestrekk – som alle fugler har, men som ikke forekommer hos andre nålevende dyr.

Fjær oppstod evolusjonært sett fra hudskjell. Fjærdrakten bestod opprinnelig bare av dun, og funksjonen antas å ha vært varmeisolering. En annen hypotese er at fjærdrakten har hatt en funksjon for tiltrekkelse av maker (seksuell seleksjon). Halefjærer og vingefjærer er i sin tur utviklet fra dun.

Etter at fjærene var oppstått, fikk de imidlertid gradvis en ny funksjon. Fjær er essensielle for fuglenes flygedyktighet. Det er foreslått at fuglenes forfedre i første omgang baserte sin glideflukt på hudmembraner av typen vi bl.a. ser hos dagens flygeekorn, men at fjærene over tid erstattet hudfolden etterhvert som de ble modifisert. Skal man dømme ut i fra fossiler som nylig et oppdaget, så hadde fjærene på baklemmene til fuglenes forfedre samme funksjon som dem på forlemmene, men til slutt fantes de bare på forlemmene og til en viss grad på den (dengang) lange halen. I ettertid er fjærene videreutviklet til å utføre andre oppgaver som ikke er direkte relatert til flygingen. For eksempel er brystfjærene hos noen fugler vannabsorberende, så de er i stand til å frakte vann over lange avstander til tørste kyllinger. Og blant mange hanner har de utviklet seg i ekstrem grad for å tiltrekke det motsatte kjønn, særlig er dette synlig hos påfugler.

Det er også funnet dinosaurfossiler som tolkes som fjærkledde. Men disse dinosaurene stod slektskapsmessig temmelig nært fuglene. Det er altså lite trolig at fjær har oppstått to ganger konvergent (uavhengig av hverandre). Tvert imot kan funnene tyde på at fjærene ble utviklet tidligere enn antatt, i og med at de må ha vært til stedet i den siste felles stamarten for disse dinosaurene og fuglene.

Forskjellige fjærtyper[rediger | rediger kilde]

  • Dun dekker forholdsvis hele kroppen hos små eller nyfødte fugler. De hjelper fuglene med å holde varmen.
  • Kroppsfjær er like brede på hver side av margen (stilken) og er litt dunete ved basis (nederst) av fjæren.
  • Vingefjær er smalere enn kroppsfjærene på den ene siden av margen og mangler den dunete basisen.
  • Halefjær varierer mye i størrelse hos forskjellige arter. De er like brede på hver side av margen. Halefjærene brukes til å styre i lufta slik båtene bruker ror i vann. Hos spettefugler gir de dessuten nødvendig støtte for kroppen når de befinner seg på loddrette trestammer.
  • Pudderfjær finnes kun hos noen få ordener. Disse løser seg opp i et fint pulver i endene som fugler så dekker resten av fjørdrakten med ved hjelp av nebbet. Pudderet hjelper til med å holde drakten i form, og er et alternativ til fettet som utskilles fra gumpkjertelen hos de andre ordenene.
  • Børstefjær er enkle og hårlignende fjær som hos mange fugler tjener rollen som blant annet øyenvipper og følsomme værhår.

Se også[rediger | rediger kilde]