Joer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joer
En tyvjo forfølger en krykkje for å få den til å gulpe opp maten (bilde fra Svalbard).
En tyvjo forfølger en krykkje for å få den til å gulpe opp maten (bilde fra Svalbard).
Vitenskapelig(e)
navn
:
Stercorarius
Brisson, 1760,
Stercorariinae,
Stercorariidae
Norsk(e) navn: joer,
jofamilien
Hører til: måsefugler,
vadefugler,
fugler
Antall arter: 7
Habitat: ofte ved kysten
Utbredelse: fra temperert til arktisk klimanord- og sørhalvkula
Arter:

Joer er store måsefugler med kraftige og krokete nebb, spisse vinger og forlengete midtre halefjær. Joene er rovdyr og kleptoparasitter, dvs. at de tar byttet fra andre sjøfugl. Fjærdraktene til joene er brun- og gråaktig. I størrelse varierer de fra 300 g kroppsmasse og 96 cm vingespenn (fjelljo) til 2 kg og 1,60 m (sørhavsjo). Joene forekommer i samtlige verdenshav.

Arter[rediger | rediger kilde]

Den følgende oversikten gjengir joartenes innbyrdes slektskapsforhold i hierarkisk skrivemåte. I parentes står artens vitenskapelige navn og hekkeområde.

Det er også vanlig å se at slektsnavnet Stercorarius blir brukt på samtlige joer. Grunnen er at det er ytterst tvilsomt at «slektene» Stercorarius og Catharacta, slik de er avgrenset i oversikten over, betegner naturlig grupper: Arten polarjo kan ha oppstått ved en hybridisering mellom stor- og tyvjo (i så fall er både «Catharacta» og «Stercorarius» kunstige). Alternativt kan polarjoen være nærmere beslektet med stor- enn fjelljo (i så fall kan Catharacta, men ikke «Stercorarius», fremdeles være en naturlig gruppe).

I Norge hekker tyvjo og fjelljo relativt vanlig. Storjo er en sjelden hekkefugl, mens polarjo sporadisk observeres langs kysten utenom hekkesesongen.

Se også[rediger | rediger kilde]