Skogpingvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skogpingvin
Skogpingvin
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eudyptes pachyrhynchus
Gray, 1845
Norsk(e) navn: skogpingvin,
Fiordlandpingvin,
tawaki
Hører til: pingviner,
moderne fugler,
fugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: marin og terrestrisk
Utbredelse: New Zealand (endemisk)
Utbredelseskart for skogpingvin
FiordlandskystenSørøya og Stewart Island

Skogpingvin (Eudyptes pachyrhynchus) er en flygeudyktig sjøfugl i slekten Eudyptes (topp pingviner) og tilhører pingvinfamilien. Skogpingvinen ligner hornpingvinen (Eudyptes sclateri), men er fysisk endel mindre en den.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Skogpingvinen er navngitt slik, fordi den ofte bygger rede slik at det beskyttes av trær, busker eller steiner. Den er også kjent som Fiordlandpingvin og, blant maoriene, tawaki. Det vitenskaplige navnet betyr god dykker med tykt nebb.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Skogpingvinen er sort på oversiden og hvit på undersiden. Hodet er sort og nebbet brun-oransje. Fra nebbroten på overnebbet løper det øyenbrynlignede gule fjær over øynene og bakover i et halvmånemønster, som ender opp i hengende fjærdusker i bakkant av hodet. Som hos andre pingviner er vingene omdannet til luffelignende svømmeredskaper som fuglene bruker til å skape framdrift med under dykking.

Arten blir cirka 3,5-4,5 kg tung og cirka 60 cm høy.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Skogpingvinen er endemisk for New Zealand. Den hekker bare langs FiordlandskystenSørøya og på Stewart Island og noen småøyer rundt denne. Utenom hekkesesongen hender det imidlertid at fuglene besøker både Argentina og Australia.

Totalbestanden ble i 1997 anslått til cirka 2 500–3 000 par.[2]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Skogpingviner hekker i løst sammensatte kolonier og redene bygges i skjul for andre par. Redene bygges gjerne i ly av trær og buskas, under stokker eller i små huler av stein eller lignende.

Skogpingvinen holder til på havet om vinteren. Der lever den solitært i flere måneder. I juli søker pingvinene mot land, der de oppholder seg under hekkesesongen. Hannene ankommer cirka to uker før hunnene. Hekkingen starter straks etter at hunnen har ankommet. Arten er nattaktiv i denne perioden. Om dagen gjemmer denne sky arten seg for andre og blir ved redet, som ligger i skjul.[3]

Hunnen legger to blekgrønne egg som ruges i 4–6 uker. Det er uvanlig at begge eggene klekker, men om de gjør det, så klarer allikevel foreldrene sjelden å oppfostre mer enn en av kyllingene. Den minste dør som regel. I de første to til tre ukene etter klekking vil hannen vokte over kyllingen ved redet, mens hunnen jakter og mater den daglig. Etter ytterligere to uker vil begge foreldrene dra ut for å jakte etter mat, mens kyllingen må klare se alene eller i små ungfuglgrupper. Når avkommet er omkring 75 dager gammelt vil kyllingen myte og dra på sjøen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2012. Eudyptes pachyrhynchus. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-23
  2. ^ McLean, I. G.; Abel, M.; Challies, C. N.; Heppelthwaite, S.; Lyall, J.; Russ, R. B. 1997. The Fiordland Crested Penguin (Eudyptes pachyrhynchus) survey, stage V: mainland coastline, Bruce Bay to Yates Point. Notornis 44: 37-47.
  3. ^ Sparks, J., T. Soper. 1987. Penguins. New York City, New York, USA: Facts on File Publications.
  4. ^ Simpson, G. 1976. Penguins: Past and Present, Here and There. London, U.K.: Yale University Press, Ltd.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Eudyptes pachyrhynchus – bilder, video eller lyd