Portal:Antarktis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Banner Portal Antarktis no.jpg
Kart over rutene for noen tidlige antarktisekspedisjoner.

Antarktis er området rundt Sydpolen. Navnet kommer fra det greske sammensatte ordet Antarktiké (Aνταρκτική), som betyr «omvendt av Arktis». Navnet Antarktis benyttes på norsk også noe ukorrekt om kontinentet Antarktika.

Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt.

Definisjonen for grensen til Antarktis er uklar. Noen benytter den antarktiske konvergens, et skille mellom kaldt havvann i syd og varmt havvann i nord, som naturlig grense. Denne grensen svinger mellom 50° og 60° sørlig breddegrad. Antarktistraktaten gjelder opp til 60° sørlig bredde. Den sørlige polarsirkel benyttes også som en grense.

Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av tolv land; idag har 45 land undertegnet traktaten. Traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift, støtter vitenskapelig forskning, og beskytter Antarktis' økosone. Pågående undersøkelser blir foretatt av mer enn 4000 vitenskapsmenn fra mange nasjoner og med forskjellige forskningsinteresser.

Månedens utvalgte artikkel
Roald Amundsen gruppe på Sydpolpunktet 14. desember 1911.

Den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning beskriver en epoke som strakte seg fra slutten av det 19. århundret til begynnelsen av 1920-tallet. Gjennom denne 25-årsperioden ble det antarktiske kontinentet fokuset for en internasjonal innsats som resulterte i vitenskapelig og geografisk utforskning, og seksten store ekspedisjoner ble satt igang fra åtte forskjellige land. Felles for disse ekspedisjonene var begrensningen på tilgjengelige ressurser før fremskritt i transport- og kommunikasjonsteknologien revolusjonerte arbeidet under utforskningen. Dette betydde at hver ekspedisjon ble en bragd av utholdenhet som testet sitt personell til fysiske og mentale grenser, og noen ganger utover. Det «heroiske» merket, tilkjent senere, anerkjente motgangen som måtte overvinnes av disse pionerene. Mange overlevde ikke denne erfaringen, og 17 medlemmer omkom i løpet av denne perioden.

I løpet av disse ekspedisjonene ble både den geografiske og magnetiske Sydpolen nådd. Det å være først til Sydpolen var et primært mål i noen av ekspedisjonene, og var den eneste begrunnelsen for Roald Amundsens vågestykke. Men dette var ikke det eneste aspektet av polarforskning på denne tiden; andre ekspedisjoner jobbet med definerte mål i ulike områder av kontinentet. Som et resultat av all denne aktiviteten ble store deler av kontinentets kystlinje oppdaget og kartlagt, og betydelige deler av innholdet ble utforsket. Ekspedisjonene genererte også store mengder vitenskapelige data og prøver over et bredt spekter av vitenskapelige områder. Eksaminasjonen og analysene holdt verdens vitenskapelige miljøer opptatt i flere tiår.

Forskning

Til sammen 30 land, som alle har signert Antarktistraktaten, driver forskningsstasjoner på helårsbasis eller sommerbasis på det antarktiske kontinent eller på øyer sør for 60° sørlig bredde. Stasjonene har en samlet kapasitet på omtrent 4 000 personer om sommeren og 1 000 personer som kan overvintre. I tillegg til de faste stasjonene, finnes hver sommer noen titalls mindre stasjoner som benyttes til feltarbeid (feltstasjoner).


Casey Station sett fra luften

Casey Station er en australsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Vincennes Bay i Wilkes Land. Stasjonen er helårsbemannet og opereres av Australian Antarctic Division (AAD). Den nåværende hovedbygningen til Casey Station («Big Red Shed») ble bygget i slutten av 1980-årene som en del av austaralske myndigheters antarktiske gjenoppbyggingsprogram. Den ble prefabirkert i Hobart og tatt i bruk i 1988. Det er en av de største strukturene på det antarktiske kontinent.

Ukens bilde
 Foto: Wilfried Bauer  Holtanna (2650 moh.) i Fenriskjeften, beliggende i de sørlige Drygalskifjella i Dronning Maud Land. Dette fjellområdet ble kartlagt av den norske antarktisekspedisjonen 1956–60
Holtanna (2650 moh.) i Fenriskjeften, beliggende i de sørlige Drygalskifjella i Dronning Maud Land. Dette fjellområdet ble kartlagt av den norske antarktisekspedisjonen 1956–60


Gode artikler og lister


Ekspedisjonene
Scotts team på Sydpolen, 18. januar 1912. Fra venstre: Wilson, Scott, Oates, Bowers, Edgar Evans.

Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913), offisielt British Antarctic Expedition 1910, var en britisk ekspedisjon ledet av Robert Falcon Scott. Ifølge ham var hovedmålet å ta seg til Sydpolen for å sikre at det britiske imperiet fikk æren for prestasjonen. Scott og fire ledsagere nådde Sydpolen 17. januar 1912, men oppdaget at en ekspedisjon ledet av Roald Amundsen hadde vært der trettitre dager tidligere. På ferden tilbake til Cape Evans-basen omkom Scott og hans ledsagere. Dagbøkene deres ble funnet under et søk etter sydpolgruppen åtte måneder senere, og dermed ble deltagernes historie kjent.

Les mer

Menneskene
Carsten Egeberg Borchgrevink

Carsten Borchgrevink (1864–1934) var en norsk polarforsker og oppdagelsesreisende. Han var en pioner innen antarktisutforskning, og la mye av grunnlaget for senere ekspedisjoner ledet av Robert F. Scott, Ernest Shackleton, Roald Amundsen og andre berømte polfarere som forbindes med den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning. Borchgrevink ledet fra 1898 til 1900 den britiske Southern Cross-ekspedisjonen – den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis og som la grunnlaget for kappløpet om Sydpolen.

Stedene
Den argentinske forskningsstasjonen Esperanza i Hope Bay.

Hope BayTrinityhalvøya er en 5 km lang og 3 km bred bukt lengst nord på den antarktiske halvøy. Bukta ble oppdaget i 1902 av den svenske antarktisekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Han kalte den opp til minne om vinteren som ble tilbrakt der av fem ekspedisjonsmedlemmer, etter at ekspedisjonsskipet «Antarctic» sprang lekk i isen og forliste. Ruinene etter en steinhytte de bygde er fremdeles synlige og er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Den argentinske forskningsstasjonen Esperanza ble etablert her i 1952 og består av totalt 43 bygninger.

Fartøyene
Forsiden av Scientific American, januar 1922

DS «Quest» var ei norsk polarskute som ble bygget i Risør i 1917. Hun ble benyttet på Ernest Shackletons ekspedisjon til Antarktis i 1921–1922, kalt Quest-ekspedisjonen eller Shackleton–Rowett-ekspedisjonen. «Quest» seilte fra London 17. september 1921 og ankom Sør-Georgia 4. januar 1922. Dagen etter døde Shackleton av hjerteproblemer om bord i skuta. Ekspedisjonen fortsatte med Frank Wild som leder, men «Quest» viste seg dårlig egnet i det antarktiske farvannet.

«Quest» forliste utenfor Newfoundland i 1962, men hele besetningen ble berget.

Kategorier og lenker
Commons Commons: Antarktis – bilder, video eller lyd
Wikinews Wikinews: Antarktis – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritre


Månedens panoramabilde

 Foto: Adrew Mandemaker (2006)  Fire Lockheed LC-130 Hercules fra US Air Force ved Williams Field, Antarktika.
Fire Lockheed LC-130 Hercules fra US Air Force ved Williams Field, Antarktika.


Flere portaler