Amorittisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Amorittisk er et nordvestsemittisk språk som ble talt av de folkestammene som ble kalt for amorittene i oldtiden i Midtøsten. Språket er kjent utelukkende fra akkadiske skrifter hvor det opptrer navn som ikke er akkadiske og som ble nedtegnet i den tiden amorittene styrte i Babylonia mot slutten av 2000-tallet f.Kr. og begynnelsen av 1000-tallet f.Kr., hovedsakelig fra byen Mari og i en mindre grad fra Alalakh, Tell Harmal, og Khafajah. Tidvis er slike ikkeakkadiske navn også funnet i tidlige egyptiske tekster, og et stedsnavn — «Sənīr» (שְׂנִיר) for Hermonfjellet — er kjent fra Bibelen (Femte Mosebok 3:9), og merkelig nok kan det være indoeuropeisk i sin opprinnelse (muligens grunnet hettittisk innflytelse). Kjente karaktertrekk i språket er:

  • De vanlige nordvestlige semittiske skillet imperfektiv-perfektiv er funnet — det vil si Yantin-Dagan, «Dagon gir» (ntn); Raṣa-Dagan, «Dagon var glad» (rṣy). Det inkluderer en tredjepersonsendelse -a (i motsetning til akkadisk eller hebraisk), og en vokal i imperfektum -a, som i arabisk framfor hebraiske og arameiske -i-.
  • Det var en verbform med en fordoblet andrekonsonant — det vil si Yabanni-Il, «Gud skaper» (rotord bny).
  • I flere tilfeller hvor akkadisk har š, har amorittisk, som hebraisk og arabisk, h, således hu, 'hans', -haa, 'hennes', kausativ h- eller ʼ- (I. Gelb 1958).
  • Førsteperson perfektum er i -ti (entall), -nu (flertall), som i kanaanittiske språk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cohen, D. (1985): Les langues chamito-semitiques, CNRS: Paris.
  • Gelb, I. (1958): «La lingua degli amoriti» i: Academia Nazionale dei Lincei. Rendiconti, no. 8, 13, s. 143–163.
  • Huffmon, H. B. (1965): Amorite Personal Names in the Mari Texts. A Structural and Lexical Study, Baltimore.
  • Mugnaioni, Remo (2000): «Notes pour servir d’approche à l’amorrite» Travaux 16 – La sémitologie aujourd’hui, Cercle de Linguistique d’Aix-en-Provence, Centre des sciences du langage, Aix-en-Provence, s. 57-65.
  • Streck, M. P. (2000): Das amurritische Onomastikon der altbabylonischen Zeit. Bind 1: Die Amurriter, Die onomastische Forschung, Orthographie und Phonologie, Nominalmorphologie. Alter Orient und Altes Testament Band 271/1, Münster.