Tiglat-Pileser III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tiglat-Pileser III
Konge av Assyria
Tiglat-Pileser III
Tiglat-Pileser III på stele i hans palass
Navn: akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra
Regjeringstid: 745 – 727 f.Kr.
Død: 727 f.Kr.
Barn: Salmanassar V

Tiglat-Pileser III (akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er i Esharras sønn», Tiglat-Pileser er den hebraiske formen av akkadisk) [1] var en framtredende konge av Assyria som styrte i tiden 745–727 f.Kr. [2][3] og oppfattes som grunnlegger av det nyassyriske rike. [4]

Tiglat-Pileser erobret den assyriske tronen under en borgerkrig og drepte den kongelige familie. Han gjorde gjennomgående endringer i den assyriske regjeringen som forbedret betraktelig dens effektivitet og sikkerhet etter flere tiår med svakt monarki. De assyriske styrkene ble en stående hær. Han underkastet Babylonia til å betale tributt, straffet Urartu hardt, og beseiret medere og de nyhettittiske rikene. Han gjenerobret Syria, ødela Damaskus, og erobret de fønikiske havnebyene ved Middelhavet. Han erobret også Filistia og Israel. Senere i sitt styre tok Tiglat-Pileser total kontroll over Babylonia.

Tiglat-Pileser avskrekket opprør mot assyrisk styre ved å bruke tvangsdeportasjon av tusenvis av mennesker over hele riket. Han er betraktet som en av de mest hensynsløse og mest suksessfull militære ledere i verdenshistorien, og erobret det meste av den verden som assyrerne kjente til før han døde.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Tiglat-Pileser, eller egentlig Pulu, var en hærfører og tidligere guvernør av Kalhu [4] som ble en usurpator og tok sitt tronenavn, Tiglat-Pileser, fra to mer legitime forgjenger. Han beskrev seg selv som en sønn av Adad-Nirari III, men det er usikkert om det var sant. Han grep tronen i midten av borgerkrig den 13 ayary 745 f.Kr. [5][6] I det blodige statskuppet ble hele kongefamilien drept, [4] Det ble også den historiske fornyelsen av det assyriske riket som fikk den fornyelse det trengte som sikret rikets overlevelse. [4] I motsetningen til de siste kongene før ham var Tiglat-Pileser pågående og preget av vilje til handling.

Styre[rediger | rediger kilde]

Tiglat-Pileser III (og hans hær) beleirer en by. Foran bueskytterne en rambukk, i bakgrunnen lik på påler. Tegning av et relieff fra Nineve, nå British Museum.

Den assyriske makten i Midtøsten økte stort som et resultat av Tiglat-Pileser militære reformer (Se «Reformer» nedenfor) og hans erobringskriger. Da han tok tronen hevdet han i Annal 9, som er datert til 745 f.Kr., hans første år som hersker, å ha annektert Babylonia fra «Dur-(Kuri)galzu, Sippar til Shamasj, ... byene [i Ba]bylonia opp til elven Uqnu [ved bredden av det ne]dre [havet]» [7] (sistnevnte refererte til Persiabukten) og deretter plasserte sin evnukk over dem som guvernør. Også i hans første år som hersker beseiret han det mektige kongedømmet Urartu (i dagens Armenia), viss lederstilling under Sarduri II hadde strukket seg inn i Anatolia, nordlige Mesopotamia, vestlige Iran og Syria. Her fant han uovertrufne hester for sin stridsvogner. [8] Han beseiret også mederne før han erklært krig mot og erobret de nyhettittiske rikene, Syria og Fønikia. Han erobret også Arpad i dagens Syria i 740 f.Kr. etter tre års beleiring, annekterte den som en provins (hvor han plasserte en av sine evnukker som guvernør), og underkastet byen Hama (også i Syria) til tributt.

Assyriske inskripsjoner nedtegnet i 740 f.Kr., det femte året av hans styre, feiret en seier over en mindre konge ved navn Azriyau (Ussia) av Judea, hvis gjerninger er beskrevet i Andre Krønikebok. [9] Tiglat-Pileser underkastet også Damaskus, araberne under dronning Zabibe, [10] kong Menahem av Israel, og kong Azriyau i byen Sam'al (i dagens tyrkiske provins Gaziantep) som alle underkastet seg og betalte ham tributt. [11] I 737 og 736 f.Kr. vendte han oppmerksomheten mot Iran, beseiret mederne og perserne, og okkuperte store deler Iran. I henhold til Tiglat-Pilesers kongelige inskripsjoner ble mange innbyggerne gjort til slaver og deportert til andre deler av det assyriske rike. Etter å ha erobret en beleiret by ble fangene drept og deres lik ble satt på staker og vist fram for byen (se illustrasjon til høyre).

I oktober 729 f.Kr. hadde Tiglat-Pileser tatt fullstendig kontroll over byen Babylon, tatt den babylonske kongen Nabu-mukin-zeri til fange, [12] og kronet seg selv som «Kong Pulu av Babylon».

Omtale i Bibelen[rediger | rediger kilde]

Kart som viser Tiglat-Pilesers robringer (grønt) og deportasjon av israelittene. Tiglat-Pileser III avskrekket mot opprør mot assyrisk styre ved å forvise store menneskegrupper fra den ene delen av riket til den andre. [13]

Bibelske nedtegnelser, bekreftet av assyriske nedtegnelser, har beskrevet hvordan Tiglat-Pileser III utpresset 1000 talenter med sølv i tributt fra Menahem av Israel [14] og beseiret Menahems etterfølger Pekah av Israel [15] Pekah hadde alliert seg med Rezin, konge av Aram-Damaskus (Syria) mot Akas (som assyrerne kjente som Yahu-khazi), konge av Judea. Akas reagerte mot trusselen fra Israel og Aram-Damaskus ved å appellere til den assyriske monarken om hjelp og ved å love gull og sølv fra tempelet i Jerusalem. Tiglat-Pileser grep anledningen ved å erobre Damaskus, henrette Rezin, og deportere arameere til Kir i dagens Jordan. [15] Han dro deretter sørover og erobret den nordlige halvdelen av Israel, og deporterte «både rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme. Han førte dem til Halah, Habor, Hara og Gosan-elven, der de er den dag i dag», i henhold til Første Krønikebok. [16] Bortsett fra dette var Akas' allianse med den assyriske monarken ikke fordelaktig for Judea. [17]

Reformer[rediger | rediger kilde]

Da Tiglat-Pileser III tok tronen gjennomførte han flere reformer til ulike sektorer av den assyriske staten, noe som uten tvil revitaliserte Assyrias hegemoni Levanten.

Det første av disse reformene var frata makt og myndighet fra høye myndighetspersoner, som under styrene til hans forgjengere var blitt vidtgående. En slik myndighetsperson var Šamši-ilu som var turtanu, hærfører, og var framtredende siden Adad-Nirari IIIs tid, og som ofte førte deres egne hærtokt og reiste egne steler som ofte ikke nevnte kongens navn i det hele tatt. [18] Siden hans tidligste inskripsjoner (og således fra begynnelsen av hans styre), ga Tiglat-Pileser III jevnlig omtale av at han utnevnte evnukker som guvernører av nyerobrede provinser. Således fjernet han trussel av en provins skulle slå seg opp og erklære herskeren som dynastisk konge. Han søkte også å redusere makten til sin myndighetspersoner ved å redusere størrelsen på de provinser de styrte (skjønt i den del tilfeller ble de nordlige provinsene økt ved å inkludere nyerobrede områder), således minsket deres tilgang på ressurser om de planla opprør. Med flere provinser, økte også antallet guvernører, de fleste av dem evnukker, og mindre makt per guvernør.

Den andre større reformen endret hæren. Istedenfor en hovedsakelig innfødt assyrisk hær som vanligvis drev krig kun i sommersesongene, opptok Tiglat-Pileser III store mengder av erobrede folk i sin hær, således la til et betydelig utenlandsk element. Denne styrken besto hovedsakelig av infanteriet og fotsoldatene mens innfødte assyrere fylte kavaleriet og stridsvognene. Som et resultat av de militære reformene ble det assyriske rike bevæpnet med en meget ekspandert hær som kunne drive året rundt. Tillegget med kavaleriet og stridsvognene til hæren var hovedsakelig som et svar på nomader og steppefolk som presset på fra nord og som var meget mobile med sine hester og primitive stridsvogner.

Arv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Tiglat-Pileser IIIs erobringer og reformer førte til etableringen av det nyassyriske rike som virkelig verdensrike. Han bygget et kongelig palass i Kalhu som ble kalt for Nimrud (det såkalte «sentrale palass»), senere ødelagt av Asarhaddon. Tiglat-Pileser fikk sine kongelige annaler inngravert over relieffene som avbildet hans militære prestasjoner på den skulpturelle plate som dekorerte hans palass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stavet som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29 og Andre Krønikebok 28:20.
  2. ^ Assyrian Eponym List, Livius.org
  3. ^ Tadmor (1994): Inscriptions, s. 29.
  4. ^ a b c d Healy (1991): Assyrians, s. 17
  5. ^ «Babylonia and Assyria», Encyclopædia Britannica, 1911, 11. utg.
  6. ^ «Assyrian Eponym List (2/3)», Livius.org
  7. ^ Tadmor (1994): Inscriptions, s. 43. Inskripsjonen på engelsk: «Dur-(Kuri)galzu, Sippar of Shamash, ... the cities [of Ba]bylonia up to the Uqnu river [by the shore of the Lo]wer [Sea]»
  8. ^ Luckenbill (1927): Ancient Records, bind II, s. 84.
  9. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 26
  10. ^ Ephʻal, Israel (1982): The Ancient Arabs: Nomads on the Borders of the Fertile Crescent 9th-5th Centuries B.C. Brill. ISBN 965-223-400-1, 9789652234001
  11. ^ Roux, Georges (1992): Ancient Irak, Penguin Books, London, ISBN 0-14-012523-X
  12. ^ ABC 1 Col.1:21
  13. ^ Healy (1991), s. 21
  14. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:19
  15. ^ a b Nettbibelen: Andre Kongebok 15:29
  16. ^ Nettbibelen: Første Krønikebok 5:26
  17. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 28:20
  18. ^ Shafer, A.T. (1998): The Carving of an Empire: Neo-Assyrian Monuments on the Periphery, s. 32-33

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anspacher, Abraham S. (1912): Tiglath Pileser III. New York.
  • Cancik-Kirschbaum, Eva (2003): Die Assyrer. Geschichte, Gesellschaft, Kultur. München, s. 65–67.
  • Kaplan, Yehuda (2008): «Recruitment of Foreign Soldiers into the Neo-Assyrian Army during the Reign of Tiglath-pileser III» i: Mordechai Cogan & Dan`el Kahn (red): Treasures on Camels' Humps: Historical and Literary Studies from the Ancient Near East Presented to Israel Eph'al, Jerusalem, Magnes Press
  • Healy, Mark (1991): The Ancient Assyrians. London: Osprey. ISBN 1-85532-163-7. OCLC 26351868.
  • Luckenbill, D. D. (1927): Ancient Records of Assyria and Babylonia, bind II, Chicago.
  • Saggs, H. (1984): The Might that was Assyria, London.
  • Tadmor, Hayim (1994): The inscriptions of Tiglath-pileser III, King of Assyria: critical edition, with introductions, translations, and commentary, Jerusalem, Israel Academy of Sciences and Humanities.


Forgjenger:
 Assur-Nirari V 
Konge av Assyria
Etterfølger:
 Salmanassar V 
Forgjenger:
 Nabu-mukin-zeri 
Konge av Babylon
Etterfølger:
 Salmanassar V