Mosul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mosul
الموصل, al-Mawṣil
Mosul
Mosul ligger ved bredden av Tigris.
Land Irak Irak
Guvernement Ninawa
Befolkning 1 800 000 (2008)

Mosul (arabisk: موصل, al Mawsil eller Nineveh, turkmensk: Musul, kurdisk: Mosul/Ninawa, gammelsyrisk: ܢܝܢܘܐ) er Iraks nest største by, etter Bagdad, med ca. 1,8 millioner innbyggere (pr. 2008) og er hovedstad i provinsen Ninawa. Ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger nær dagens Mosul. Byen ligger nordvest i Irak, ved bredden av floden Tigris.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mosul var opprinnelig kloster midt i mot Ninive på den andre bredden av Tigris. Klosteret ble etablert i 570. Stedet ble utbygd av perserkongen Khusrov II til en festning,. Den ble i 641 erobret av araberne og dannet etterhvert kjernen i en by. Omkring 100 år senere ble den hovedstad i provinsen al-Djazira i Mesopotamia.

På 900-tallet hersket hamdanidene i Mosul. De ble etterfulgt av ukailidene, og seinere seldsjukkene. Under zengiderne 1127-1232 ble Mosul utvidet og befestet. Saladin beleiret byen uten hell. Men byen overga seg i 1242 til Hülegü og unngikk dermed plyndring til 1261, da et opprør forårsaket tung brannskatting.

Skånet av Timur Lenk ble Mosul så erobret av turkmenere, perserne i 1514 og osmanene i 1637. Byen ble sterkt skadet i 1743 av et jordskjelv. Deretter ble den hovedstad i vilajaten av samme navn. Under første verdenskrig ble Mosul besatt av britiske tropper i 1918 og ble etter langvarige forhandlinger ved Folkeforbundets vedtak innlemmet Irak.[1]

Byen i moderne tid[rediger | rediger kilde]

Byen ligger i utkanten av det kurdiske selvstyreområdet. Det bor mange turkmenere i Mosul og områdene rundt,[2] og det har vært reist krav om å opprette en egen turkmensk region med navnet Turkmeneli[3].

Befolkningen består hovedsakelig av arabere, kurdere og turkmenere, men byen har en høyere andel kristne (assyrere, armenere og kaldeere) enn de fleste andre irakiske byer.

Mosul har etter den amerikanske invasjonen i 2003 vært et sentrum for sunniarabiske ekstremister tilknyttet grupper som al Qaeda og Ansar al-Sunnah. Disse har systematisk fordrevet det kristne mindretallet og har dessuten angrepet turkmenere og kurdere enten de måtte være sunnimuslimer eller yezidier. Verst har det likevel gått utover yezidiene som foruten å være kurdere også beskyldes for å være djevledyrkere[4].

Kurdiske peshmerga-styrker har hatt kontrollen over østsida av byen, mens Irakiske regjeringsstyrker har kontrollert det urolige området vest for Tigris. I begynnelsen av juni 2014 ble byen angrepet av geriljastyrker fra den islamistiske organisasjonen ISIL. De irakiske regjeringsstyrkene ytte lite motstand, og flyktet snart. Mange sivile flyktet også fra byen, de fleste til den kurdiske regionen

I juni 2014 ble Mosul erobret av styrker fra ISIL. Store deler av befolkningen har flyktet, spesielt kristne og sjia-muslimer.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Mosul er et av de største i Midtøsten når det gjelder antall fakulteter. Det er spredd på tre campuser og har om lag 17 000 studenter og 750 ansatte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 200. 
  2. ^ «Turkmens, Turkmeneli and the Musul Region», Turkish Weekly mai 2007
  3. ^ Ketene, Orhan: Turkmen And Turkmeneli (PDF), folk.ntnu.no, årstall ikke oppgitt
  4. ^ Vindheim, Jan Bojer (18. mars 2012): «Verdt å lese om yezidiene». Omtale av boken Acikyildiz, Birgül: The Yezidis. The History of a Community, Culture and Religion, ISBN 978-1-84885-274-7