Mosul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mosul
الموصل, al-Mawṣil
Mosul
Mosul ligger ved bredden av Tigris.
Land Irak Irak
Guvernement Ninawa
Befolkning 1 800 000 (2008)

Mosul (arabisk: موصل, al Mawsil eller Nineveh, turkmensk: Musul, kurdisk: Mosul/Ninawa, gammelsyrisk: ܢܝܢܘܐ) er Iraks nest største by, etter Bagdad, med ca. 1,8 millioner innbyggere (pr. 2008) og er hovedstad i provinsen Ninawa. Ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger nær dagens Mosul. Byen ligger nordvest i Irak, ved bredden av floden Tigris.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mosul var opprinnelig kloster midt i mot Ninive på den andre bredden av Tigris. Klosteret ble etablert i 570. Stedet ble utbygd av perserkongen Khusrov II til en festning,. Den ble i 641 erobret av araberne og dannet etterhvert kjernen i en by. Omkring 100 år senere ble den hovedstad i provinsen al-Djazira i Mesopotamia.

På 900-tallet hersket hamdanidene i Mosul. De ble etterfulgt av ukailidene, og seinere seldsjukkene. Under zengiderne 1127-1232 ble Mosul utvidet og befestet. Saladin beleiret byen uten hell. Men byen overga seg i 1242 til Hülegü og unngikk dermed plyndring til 1261, da et opprør forårsaket tung brannskatting.

Skånet av Timur Lenk ble Mosul så erobret av turkmenere, perserne i 1514 og osmanene i 1637. Byen ble sterkt skadet i 1743 av et jordskjelv. Deretter ble den hovedstad i vilajaten av samme navn. Under første verdenskrig ble Mosul besatt av britiske tropper i 1918 og ble etter langvarige forhandlinger ved Folkeforbundets vedtak innlemmet Irak.[1]

Byen i moderne tid[rediger | rediger kilde]

Byen ligger i utkanten av det kurdiske selvstyreområdet. Det bor mange turkmenere i Mosul og områdene rundt,[2] og det har vært reist krav om å opprette en egen turkmensk region med navnet Turkmeneli[3].

Befolkningen består hovedsakelig av arabere, kurdere og turkmenere, men byen har en høyere andel kristne (assyrere, armenere og kaldeere) enn de fleste andre irakiske byer.

Mosul har etter den amerikanske invasjonen i 2003 vært et sentrum for sunniarabiske ekstremister tilknyttet grupper som al Qaeda og Ansar al-Sunnah. Disse har systematisk fordrevet det kristne mindretallet og har dessuten angrepet turkmenere og kurdere enten de måtte være sunnimuslimer eller yezidier. Verst har det likevel gått utover yezidiene som foruten å være kurdere også beskyldes for å være djevledyrkere[4].

Kurdiske peshmerga-styrker har hatt kontrollen over østsida av byen, mens Irakiske regjeringsstyrker har kontrollert det urolige området vest for Tigris. I begynnelsen av juni 2014 ble byen angrepet av geriljastyrker fra den islamistiske organisasjonen ISIL. De irakiske regjeringsstyrkene ytte lite motstand, og flyktet snart. Mange sivile flyktet også fra byen, de fleste til den kurdiske regionen

ISIL hadde vært tilstedeværende i Mosul siden om lag 2008. Der fungerte de som en slags mafiagruppe, som krevde beskyttelsespenger av en stadig økende del av befolkning. Selv politiet skal ha betalt. Personell fra ISIL var velorganisert i byen, og hadde store og godt bevæpnede mannskaper. 10. juni 2014 satte ISIL-styrkene i Mosul ut kontrollpunkter over hele byen, og tok kontroll over offentlige bygninger. Det skjedde nesten uten motstand.[5][6][7] Organisasjons styrker tok kontroll over bl.a. den lokale flyplassen, offentlige kontorer og to TV-kanaler, og slapp også fri 1400 fanger fra lokale fenglser.[8] Gruppen tok også kontroll over mengder med amerikansk produsert militært utstyr som pansrede kjøretøyer og helikoptre.[9] ISIL-styrkene plyndret sentralbanken i Mosul, og tok kontroll over så mye som 500 milliarder irakiske dinarer, ca. 429 millioner amerikanske dollar.[10] De ødela sjia-moskeer, kirker og synagoger i byen, og inventaret ble solgt. Store deler av befolkningen flyktet til kurdiske områder. Innbyggerne som tidligere var en blanding av folkeslag og religiøse grupper, ble på kort tid kun befolket av sunnimuslimske arabere. Det var spesielt etniske og religiøse minoriteter som flyktet herunder kristne, yezidier, shabaker og sjia-muslimer, samt kurdere uansett religiøs tilhørighet.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Mosul er et av de største i Midtøsten når det gjelder antall fakulteter. Det er spredd på tre campuser og har om lag 17 000 studenter og 750 ansatte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 200. 
  2. ^ «Turkmens, Turkmeneli and the Musul Region», Turkish Weekly mai 2007
  3. ^ Ketene, Orhan: Turkmen And Turkmeneli (PDF), folk.ntnu.no, årstall ikke oppgitt
  4. ^ Vindheim, Jan Bojer (18. mars 2012): «Verdt å lese om yezidiene». Omtale av boken Acikyildiz, Birgül: The Yezidis. The History of a Community, Culture and Religion, ISBN 978-1-84885-274-7
  5. ^ (no) [«Desperat kamp for å stanse ISIL i Nord-Irak». Dagbladet. 10. juni 2014. Besøkt 11. juni 2014. 
  6. ^ (no) «Opprørere har tatt kontroll over Mosul i Irak». VG. 10. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  7. ^ (no) «– Soldatar skifta til sivil og stakk av frå Mosul». NRK. 11. juni 2014. Besøkt 11. juni 2014. 
  8. ^ (no) [«Irakisk by i opprørernes hender: slapp fri 1400 fanger». NRK. 10. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  9. ^ (no) «ISIL skal ha kapret store mengder amerikansk-produserte våpen». NRK. 12. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014. 
  10. ^ (no) «Ble verdens rikeste terrorgruppe over natten». Tv2. 12. juni 2014. Besøkt 20. juni 2014.