Nimrod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pieter Bruegels l viser en tradisjonell Nimrod i forgrunnen mens han mottar steinhuggernes hyldest.

Nimrod (hebraisk: נִמְרוֹדֿ Nimrōḏ, arameisk: ܢܡܪܘܕ, arabisk: نمرود, Namrood) er en person i Bibelen som sies å ha vært en oldesønn av Noah, og den første som dannet et stort rike etter Vannflommen. Riket omfattet områder i Mesopotamia. Han omtales som en «mektig jeger». (1. Mosebok 10,8-12)

Han er også kjent i mesopotamisk mytologi, i tanakh og i Koranen. Mange forskere mener at det må dreie seg om en historisk skikkelse, men at det er tykke lag med legender som gjør det vanskelig å si noe sikkert om hva som er historisk.

Nimrod har vært gjenstand for mange spekulasjoner opp i gjennom tiden. Noen har for eksempel hevdet at det er han som har vært opphavet til mange kjente mytiske skikkelser. Han har blant annet blitt forbundet med de babylonske gudene Marduk og Tammuz, og med den mytiske kong Ninos. Den skotske presbyterianeren Alexander Hislop (1807–1862) er særlig kjent på dette området.

Bibelsk omtale[rediger | rediger kilde]

Den bibelske omtalen av Nimrod er ikke så lang. Han nevnes i slektsregistrene som sønn av Kusj, som var sønn av Kam. Nimrod var altså en sønnesønnssønn av Noah. Det står at han var den første som ble et «veldig menneske på jorden». I 1. Mosebok sies det at han ble hersker i et rike i Midtøsten og at han blant annet grunnla byene Ninive og Kalah. Det sies at han var kjent som en «mektig jeger for Herrens åsyn», hvilket vanligvis har blitt tatt som en hentydning til at han var en tyrannisk hersker som drev krig for å underlegge seg landområder, noe som var imot Guds vilje.

I Bibelen er Nimrods kjerneområder «Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear» (1 Mos 10,10) og herfra gjennomførte han sine erobringstokter - «fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah og Resen mellom Ninive og Kalah, det er den store byen» (1 Mos 10,11-12).

Profeten Mika likestiller Nimrods land med Assurs land (Mi 5,5): «De skal gjete Assurs land med sverd, ja, Nimrods land med dragne våpen.»

Det hebraiske navn Nimrod kunne oversettes med den gjenstridige eller den seg opprørende, og det ville passe med den traderte karakterisering av en hersker som har tilrevet seg en myndighet uavhengig av Guds styrelse.[1]

Jødisk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Etter jødisk overlevering var Nimrod grunnleggeren av det assyriske og babylonske rike. Etter ham skulle byen Nimrud ved floden Tigris ha sitt navn. Nimrod ganses som den som begynte med byggingen av Babels Tårn. I rabbinsk tradisjon var Nimrods hustru Semiramis.

Babels tårn[rediger | rediger kilde]

Skjønt det ikke direkte står i Bibelen, er han fra gammelt av blitt forbundet med byggingen av Babels tårn i landet Shinar, noe som resulterte i at Gud forvirret menneskenes språk slik at menneskene skilte lag og dro til alle verdenshjørner (1. Mosebok 11,1-9) Nimrods styre forbindes i de gamle tradisjonene med terror mot folkene som bodde omkring, og med avgudsdyrkelse.

Nimrod i Islam[rediger | rediger kilde]

Nederst, under Ibrahim som er beredt til å ofre sin sønn Isjmael, er avbildet Ibrahim som er kastet i ilden, av Namrud som følger med til høyre.Fra illuminert manuskript frdisert til sultan Murad III i 1583

Islamsk overlevering beskriver Namrūd ibn Kan'ān som en tyrannisk hersker som lot seg ære som gud. For å styrte Allah bygde han et tårn. Allah lot en flue fly inn i hans nese og inn i hans hode. Slik ble Namrūd plaget i 40 dager, til han døde.

I Koranen nevnes han ikke ved navn. Men det tenkes gjerne at sure al-Anbiya (21,68-69) handler om ham - at det er han som lar Ibrahim (den bibelske Abraham) kaste i ilden. Men ved et under blir Ibrahim reddet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Legacy of Mesopotamia; Stephanie Dalley et al. (Oxford, Oxford University Press, 1998)
  • Noah's Curse: The Biblical Justification of American Slavery; Stephen R. Haynes (NY, Oxford University Press, 2002)
  • "Nimrod before and after the Bible" K. van der Toorn; P. W. van der Horst, The Harvard Theological Review, Vol. 83, No. 1. (Jan., 1990), pp. 1–29

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biblische Namensbedeutung