Nimrod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nimrod er en person i Bibelen som sies å ha vært en oldesønn av Noah, og den første som dannet et stort rike etter Vannflommen. Riket omfattet områder i Mesopotamia. Han omtales som en «mektig jeger». (1. Mosebok 10,8-12)

Den bibelske omtalen av ham er ikke så lang. Han nevnes i slektsregistrene som sønn av Kusj, som var sønn av Kam. Nimrod var altså en sønnesønnssønn av Noah. Det står at han var den første som ble et «veldig menneske på jorden». I 1. Mosebok sies det at han ble hersker i et rike i Midtøsten og at han blant annet grunnla byene Ninive og Kalah. Det sies at han var kjent som en «mektig jeger for Herrens åsyn», hvilket vanligvis har blitt tatt som en hentydning til at han var en tyrannisk hersker som drev krig for å underlegge seg landområder, noe som var imot Guds vilje.

Skjønt det ikke direkte står i Bibelen, har han fra gammelt av blitt forbundet med byggingen av Babels tårn, noe som resulterte i at Gud forvirret menneskenes språk slik at menneskene skilte lag og drog til alle verdenshjørner. (1. Mosebok 11,1-9) Nimrods styre forbindes i de gamle tradisjonene med terror mot folkene som bodde omkring, og med avgudsdyrkelse.

Nimrod har vært gjenstand for mange spekulasjoner opp i gjennom tiden. Noen har for eksempel hevdet at det er han som har vært opphavet til mange kjente mytiske skikkelser. Han har blant annet blitt forbundet med de babylonske gudene Marduk og Tammuz, og med den mytiske kong Ninos. Den skotske presbyterianeren Alexander Hislop (1807–1862) er særlig kjent på dette området.