Uruk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Uruk var en av de største og mektigste sumeriske bystatene som lå i det sørlige Sumer. Byen ligger i dagens Irak. Byen er blitt navngivende for Urukperioden.

Fakta[rediger | rediger kilde]

Helt fra Uruk ble grunnlagt rundt 4000 og frem til ca. 2000 f.Kr. var Uruk et viktig handelssenter. Midt i byen lå det mange store offentlige bygninger som trolig ble brukt til offentlige møter og religiøse formål. Helligdommen Eanna («Himmelhuset») ble bygd for bygudinnen Inanna. De eldste kjente beskrevne leiertavlene, med lister over handelstansaksjoner og fordeling av mat, er fra tiden rundt 3200 f.Kr. På denne tiden bodde det ca. 20 000 mennesker i Uruk, og like mange holdt til rundt byen. Illustrasjonen på sylindersegl vitner om væpnet konflikt med nabofolk og avstraffelse av fanger. Uruk ble fullstendig ombygd mellom 3100 og 2900 f.Kr. Det ble reist en plattform midt i byen, og på denne ble hovedtempelet satt opp. Dette terrasserte tempelet ble modell for mange senere templer, såkalte ziggurater. Skriften utviklet seg fra billedskrift til kileskrift.

Sagn[rediger | rediger kilde]

Uruk var hjembyen til sagnkongen Gilgamesj, helten i eposet Gilgamesj. Gilgamesj skal ha hersket på 2600-tallet f.Kr. og blir regnet som en av kongene i det første dynastiet i Uruk (ca. 2700-2350 f.Kr). Han utførte ikke bare mange heltedåder, men skal også ha fått bygd en nesten 10 kilometer lang mur rundt Uruk.


Sitat Helten Gilgamesj bygde muren rundt sauekveen Uruk... Se på muren; den har glans som kobber... Stig opp på Uruks bymur og gå rundt den, undersøk fundamentet og mursteinene grundig, er ikke [til og med kjernen i] muren laget av brent murstein? Sitat
Gilgamesj-eposet, første tavle