Sargon av Akkad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sargon av Akkad var en konge i oldtidens Mesopotamia. Hans erobringer ble til Det akkadiske rike. Han var kanskje den første som grunnla et virkelig stort imperium. Likevel er det vi vet om ham først og fremst hentet fra legendariske beretninger.

Han sies å blitt født utenfor ekteskap av en prestinne oppe i fjellene. Han ble satt ut i en liten kurv på vannet og funnet av en mann. Han vokste opp og begynte som gartner. Med tiden ble han munnskjenk hos Ur-Zababa, kongen i Kish. Da han vakte hans mishag, ble han sendt til kongen i Uruk, Lugal-Zagezi. Han klarte så å vinne makten fra Lugal-Zagezi og bli konge selv.

Han erobret landområdene til folkene i Sumer. De var på forhånd blitt erobret av Lugal-Zagezi, og ytet motstand mot Sargon da de så med mishag på å bli styrt av en stor hersker. Men landet ble gjennom hans erobringer forent, og semittene ble den ledende makten i området.

Sargon var gift med Tashlultum. Sargons datter var Enheduanna, en offerprestinne for Nanna, måneguden. Sargon ble etterfulgt av sønnen Rimush, deretter av en annen sønn, Manishtushu.