Ninos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ninos fra Promptuarii Iconum Insigniorum

Ninos (gresk: Νίνος) er i henhold til gresk historikere som skrev i den hellenistiske perioden og senere, den eponymiske grunnleggeren av Ninive (også kalt for Νίνου πόλις «Ninos' by» på gresk), oldtidens hovedstad i Assyria, men han synes ikke å representere noen person som er kjent i moderne historie og er mer sannsynligvis en sammensmelting av flere virkelige og oppdiktede figurer i antikken. Mange tidlige ferdigheter er tilskrevet ham, som å trene de først jakthunder, og temme hester, Grunnet det siste er han tidvis representert i gresk mytologi som en kentaur.

Figurene kong Ninos og dronning Semiramis første kjente opptreden er i et historieverk om Persia skrevet av Ktesias fra Knidos (ca. 400 f.Kr.) som hevdet, som hofflege for Artaxerxes II av Persia, å ha hatt tilgang til kongelige historiske nedtegnelser.[1] Ktesias' skrifter ble senere utvidet av Diodorus Siculus. Ninos fortsatte å bli nevnt av europeiske historikere, eksempelvis av Alfred den store, selv fram til tiden da kunnskapen om leirtavler med kileskrift gjorde det mulig å rekonstruere en mer presis historie om Assyria på 1800-tallet. Hans betydning er således litterær, ikke historisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grabbe, Lester L. (2003): «Like a Bird in a Cage»: The Invasion of Sennacherib, s. 121-122