Konger av Assyria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Relieff av kong Tiglat-Pileser III
Salmanassar III, statue av av basalt, Istanbul museum.

Konger av Assyria er en liste av konger som er satt sammen fra den assyriske kongeliste for Assyria, et oldtidsrike i nordlige Mesopotamia (dagens nordlige Irak) med informasjon lagt til fra nyere arkeologiske funn. Den assyriske kongeliste, som inkluderer tidsforløp, synes å ha vært basert på hva som i dag er tapte limmu-lister (som lister navnene på eponymiske ledere for hvert år). Disse tidsforløpene for herskerne samsvarer godt med hettittiske, babylonske og oldtidens egyptiske kongelister, og med arkeologiske fortegnelser, og er betraktet som ganske pålitelige for sin epoke. Se også hettittiske kongelister, babylonske kongelister, og oldtidens egyptiske kongelister. [1]

Før oppdagelsen av leirtavler med kileskrift som listet oldtidens assyriske konger, hadde forskerne før midten av 1800-tallet kun tilgang til to komplette assyriske kongelister, den ene var funnet i Eusebius av Cæsareas Krønike (ca. 325 e.Kr.) og som det eksisterer to utgaver av, [2] og den andre en liste funnet i Excerpta Latina Barbari (en latinsk oversettelse av en gresk krønike fra 400- eller tidlig på 500-tallet).

En ufullstendig liste av 16 assyriske konger ble også oppdaget i litteraturen til Sextus Julius Africanus. Andre svært fragmentariske assyriske kongelister har blitt bevart skriftlig for ettertiden av grekere og romere som Ktesias (en gresk lege og historiker på 400- og 300-tallet f.Kr.) og romerske forfattere som Kastor fra Rhodos (100-tallet f.Kr.) og Cephalion (100-tallet e.Kr. som skrev en assyriske historie).

I motsetningen til kileskrifttavlene er de andre assyriske kongeliste ikke betraktet som helt og holdent faktiske ettersom de også inneholder åpenbart mytologiske figurer, og de er således betraktet som å inneholde mindre historiske sannheter. En del forskere har argumentert videre at de er enten er i verste fall forfalskninger eller er i beste fall litteratur (fiksjon).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Kileskrifter[rediger | rediger kilde]

Det er tre bevarte versjoner av kongelisten på kileskrifttavler, og to fragmenter av denne. [3] De er datert til tidlig på 1000-tallet f.Kr., den eldste som er Liste A (700-tallet f.Kr.) stoppet med Tiglat-Pileser II (ca. 967–935 f.Kr.) og den yngste, Liste C, med Salmanassar V (727–722 f.Kr.). Assyrologer antar at listen var opprinnelig satt sammen for å knytte Shamshi-Adad I (ca. 1700 f.Kr. (kort kronologi)), en amoritt som hadde erobret byen Assur, til de innfødte herskerne av landet Assur. Skrivere kopierte deretter listen og la til den i tidens løp. [4]

Fragmentariske greske og romerske lister[rediger | rediger kilde]

Ktesias

Ktesias, en gresk hofflege hos Artaxerxes II av Persia som han fulgte i 401 f.Kr. på en militær ekspedisjon mot dennes bror Kyros den yngre, hevdet å hatt tilgang til kongelige historiske nedtegnelser. Ktesias' liste over assyriske konger ble inkludert i hans bok Persica, et verk som dekket Persias historie, men de første 3 bøkene som var dedikert førpersiske Assyria ble kalt for Historien til assyrerne. Hvor mye av Ktesias' kongeliste som er faktisk historie er fortsatt omdiskutert, og selv de fleste forskere er samstemte om at store deler er ren fiksjon, er det generell enighet om at det også finnes historiske sannheter basert på sannsynlighet at hans kongeliste hadde sine røtter i muntlig tradisjon. [5][6] Ekspert på antikken, Robert Drews, har derimot argumentert at Ktesias' liste inneholdt informasjon fra babylonske leirtavler. [7] Selv om hele verket til Ktesias har gått tapt, er fragmenter av den funnet bevart hos Diodorus Siculus, Nikolaus fra Damaskus, og Fotios. Fra disse fragmentene er det kjent at Ktesias daterte opprettelsen av det assyriske rike til rundt 2166 f.Kr. ved den legendariske kong Ninos, ektemann av dronning Semiramis (denne legendariske dronningen er antagelig basert på dronning Sammuramat på 800-tallet f.Kr.), og 30 ytterligere assyriske konger som fulgte for 1300 år i etterfølgelse fram til Sardanapalus, som Ktesias hevdet var den siste kongen av Babylon. (ca. 866 f.Kr.). [8] Hans liste av de 30 etterfølgerne fra Ninos til Sardanapalus har derimot gått tapt.

Andre lister[rediger | rediger kilde]

Kastor

Kastor fra Rhodos på 100-tallet f.Kr. satte sammen en assyrisk kongeliste tilsvarende til den hos Ktesias. Imidlertid er det kun fragmenter i ødelagt form som gjenstår av denne, men hva som er kjent er at Kastors assyriske kongeliste begynte med en Belus, men som med Ktesias også inkluderte den legendariske Ninos, også her sagt å være ektemann av Semiramis. Imidlertid har Ninos på Kastors liste blitt forskjøvet til å bli den andre kongen, ikke den første, og for å ha hersket i 52 år. Kastor daterte videre Belus til 2123 f.Kr. [9]

Et fragment fra en romersk forfatter ved navn Cephalion, som skrev en historie for Assyria fra Ninos og fram til Aleksander den store på keiser Hadrians tid, navngir Ninos' etterfølger til å være Ninyas, hans sønn.

Sextus Julius Africanus

En ufullstendig liste på 16 assyriske konger ble nevnt i Sextus Julius Africanus' Chronographiai (tidlig på 200-tallet e.Kr.): [10]

«Av assyriske konger var den første Belus som styrte i 55 år. Ninos, 52 år. Semiramis, 42 år. Ninaus [Ninyas?], som er kalt for Zamis sønn av Ninos og Semiramis, han styrte i 28 år. Arius, 30 år. Aralius, 40 år. Xerxes, 30 år. Armamithres, 38 år. Belochos, 35 år. Balaeus, 52 år. Sethos, 50 år. Mamuthos, 30 år. Aschalius, 28 år. Sphaerus, 22 år. Mamulus, 30 år. Spartheos, 42 år.»
Eusebius

Eusebius av Cæsareas Chronicon (ca. 325 e.Kr.), som klipte og limte mye fra Africanus, inneholder en komplett liste på 36 assyriske konger. [11]

Excerpta Latina Barbari

En endelig liste er funnet i Excerpta Latina Barbari fra 400- eller 500-tallet, og er gjentatt i Thesaurus temporum (1606) av den franske filologen Joseph Scaliger. Denne listen daterer Belus, den første assyriske kongen til ca. 2206 f.Kr. [12]

Arabisk liste

Den arabiske historikeren al-Ya'qūbī inkluderte i hans verk Kitāb al-ta'rīkh som ble skrevet i 873 e.Kr. en liste av konger fra «Mosul og Nineve» som utgjorde fire identifiserbare assyriske konger: Palūs/Tiglat-Pileser II (965-936), Ninūs/Tukulti-Ninurta II (890-884), Lāwasnasir/Asurnasirpal II (883-859) og Shamīram/Semiramis (810-806). [13]

Kongeliste[rediger | rediger kilde]

De følgende konger er listet fra kileskrifttavler.

Tidlig periode[rediger | rediger kilde]

Ingen herskende datering er gitt for konger før Erishum I.

Konger som levde i telt[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen viser markerte likheter til forfedrene til det første babylonske dynasti. [4]

  • Tudiya (fl. ca. 2200 f.Kr., samtidig med Ibrium av Ebla)
  • Adamu
  • Yangi
  • Suhlamu
  • Harharu
  • Mandaru
  • Imsu
  • Harsu
  • Didanu
  • Hanu
  • Zuabu
  • Nuabu
  • Abazu
  • Belu
  • Azarah
  • Ushpia - ca. 2030 f.Kr., sagt å ha vært grunnleggeren til Assurs tempel i byen Assur. [14]
  • Apiashal, «sønn av Ushpia»
  • «til sammen 17 konger, teltboere». [15][16]

Konger hvor fedre er kjente[rediger | rediger kilde]

Disse lister stamfedrene til Sjamsi-Adad I. [4]

  • Apiashal, «sønn av Ushpia»
  • Hale, «sønn av Apiashal»
  • Samani, «sønn av Hale»
  • Hayani, «sønn av Samani»
  • Ilu-Mer, «sønn av Hayani»
  • Yakmesi, «sønn av Ilu-Mer»
  • Yakmeni, «sønn av Yakmesi»
  • Yazkur-el, «sønn av Yakmeni»
  • Ila-kabkabu, «sønn av Yazkur-el»
  • Aminu, «sønn av Ila-kabkabu»
  • «tilsammen 10 konger hvor fedrene er (kjente)».

Konger hvor deres eponymer ikke er kjente[rediger | rediger kilde]

Disse var tidlige herskere av Assyria. [4]

Gammelassyrisk periode[rediger | rediger kilde]

Skade på leirtavlene til alle de tre bevarte kongelistene før Enlil-nasir II (ca. 1420–1415 f.Kr. kort kronologi) forhindrer kalkulering av tilnærmet kongetid fra Erishum I og fram til dette tidspunktet. I tillegg er tre konger bevitnet andre steder fra denne perioden ikke inkludert i standardiserte kongelisten. Resten av kongelisten har deretter en ubrutt kjede av kongelister fra Enlil-nasir II av. Vesensforskjeller mellom de ulike versjonene av kongelisten for kongetiden til Ashur-nadin-apli (ca. 1196–1194 f.Kr. kort kronologi) og Ninurta-apal-Ekur (ca. 1182–1180 f.Kr. kort kronologi) bidrar til debatten over oldtidens kronologi. [4][18] Georges Roux og A. Leo Oppenheim har gitt dateringer i deres kongelister, men disse er diskutable. [19]


Mellom-Assyriske rike[rediger | rediger kilde]

Det nyassyriske rike[rediger | rediger kilde]

Det nyassyriske rike: Synkronisering mellom listene av limmu og absolutte datoer kjent fra babylonsk kronologi har gitt gode absolutte dateringer for årene mellom 911 f.Kr. og 649 f.Kr.

Dateringen for den siste tiden i den nyassyriske perioden er derimot usikker grunnet mangelen på limmu-lister etter 649 f.Kr. En del kilder lister Asurbanipals død i 631 f.Kr. framfor 727 f.Kr.; Asuretelillani deretter styrte fra 631 til 627 f.Kr., og Sinsharisjkuns styre fram til 612 f.Kr., da det er kjent at han døde i ødeleggelsen av Nineve i dette året.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 194–195.
  2. ^ En standard, den andre en senere armensk oversettelse.
  3. ^ For diskusjon om kongelistene, se Poebel: «Assyrian King List», s. 71–90; Gelb, I. J. (1954): «Two Assyrian King Lists» i: Journal of Near Eastern Studies 13, s. 209–230.
  4. ^ a b c d e Meissner, Bruno (1990): Reallexikon der Assyriologie. 6. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-010051-7. s. 101–102.
  5. ^ Stronk, Jan P. (2010): "Ctesias' Persian History: Introduction, text, and translation", Wellem Verlag, s. 30-36.
  6. ^ Jacoby, Felix cf. FGrH 688 T 11, T 13, T 19, viser at antikke autoriteter som betraktet kongelisten for å være sensasjonell, delvis fiktiv eller urealistisk i sin tid.
  7. ^ Drews, Robert (april 1965): «Assyria in Classical Universal Histories» i: Historia: Zeitschrift für Alte Geschichte, Bd. 14, H. 2, s. 129-142
  8. ^ Drews (1965), s. 30.
  9. ^ Cole, Thomas (2004): «Ovid, Varro, and Castor of Rhodes: The Chronological Architecture of the 'Metamorphoses'» i: Harvard Studies in Classical Philology, Vol. 102, s. 355-422.
  10. ^ Bevart av Georgios Synkellos, sitert av Cory, Isaac Preston (1826): Ancient Fragments, s. 70.
  11. ^ Eusebius' King List
  12. ^ Den assyriske kongeliste i Excerpta Latina Barbari hevder Belus styrte 1430 år før den første Olympiade (776 f.Kr.), således daterte ham til 2206 f.Kr.
  13. ^ Lange, Dierk (2011): The founding of Kanem by Assyrian Refugees ca. 600 BCE: Documentary, Linguistic, and Archaeological Evidence (PDF), Boston, s. 29.
  14. ^ Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 202–204.
  15. ^ Glassner, Jean-Jacques (2004): «Mesopotamian Chronicles» i: Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 137.
  16. ^ Meissner, Bruno (1990): Reallexikon der Assyriologie. 6. Berlin: Walter de Gruyter. ISBN 3-11-010051-7. s. 103.
  17. ^ Roux, Georges (1964): Ancient Iraq
  18. ^ Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. ISBN 0-521-07051-1. s. 195.
  19. ^ Roux, Georges (1993): Ancient Iraq, Penguin Books, 3. utg.; Oppenheim, A. Leo; Reiner, Erica (1977): Ancient Mesopotamia: Portrait of a Dead Civilization, University Of Chicago Press
  20. ^ a b c Glassner, Jean-Jacques (2004): Mesopotamian Chronicles. Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 136–144.
  21. ^ a b c Lendering, Jona (31. mars 2006): «Assyrian King List»
  22. ^ a b c Glassner, Jean-Jacques (2004): Mesopotamian Chronicles. Society of Biblical Literature. ISBN 1-58983-090-3. s. 88.
  23. ^ a b Rowton, M.B. (1970): The Cambridge Ancient History. 1.1. Cambridge University Press. s. 202–204. ISBN 0-521-07051-1.
  24. ^ Wilkinson, T. J.; Wilkinson, E. B.; Ur, J.; Altaweel, M. (November 2005): «Landscape and Settlement in the Neo-Assyrian Empire», i: Bulletin of the American Schools of Oriental Research
  25. ^ Neo-Assyrian Eponym List, Livius.org
  26. ^ Bedford, P.; Perth, W. A. (2001): Empires and Exploitation: The Neo-Assyrian Empire,

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]