Syntaks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, dvs. setninger og fraser. Ulike språk har ulike regler for hvordan dette skjer på både med hensyn til ordstilling og syntaktiske avhengigheter som samsvarsbøyning (kongruens) og kasustilordning.
Et eksempel på en forskjell mellom norsk og engelsk når det gjelder samsvarsbøying er at predikative adjektiv bøyes i henhold til kjønn og tall på subjektet i norsk mens de ikke gjør det på engelsk. (På den annen side finnes det personbøyning på engelske verb, noe vi ikke finner på norsk.)
Bilen var fin. (‘The car was nice.’)
Huset var fint (‘The house was nice.’)
Bilene var fine. (‘The cars were nice.’)
I et språkfilosofisk eller informasjonsteoretisk perspektiv kan man snakke om sammenhengen mellom syntaks, semantikk og pragmatikk.
