Syntaks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, dvs. setninger og fraser. Ulike språk har ulike regler for hvordan dette skjer på både med hensyn til ordstilling og syntaktiske avhengigheter som samsvarsbøyning (kongruens) og kasustilordning.

I tillegg til å gjelde naturlige språk, kan begrepet syntaks også referere til reglene for matematiske systemer som logikk og programmeringsspråk.

Et eksempel på en forskjell mellom norsk og engelsk når det gjelder samsvarsbøying er at predikative adjektiv bøyes i henhold til kjønn og tall på subjektet i norsk mens de ikke gjør det på engelsk. (På den annen side finnes det personbøyning på engelske verb, noe vi ikke finner på norsk.)

Bilen var fin. (‘The car was nice.’)

Huset var fint (‘The house was nice.’)

Bilene var fine. (‘The cars were nice.’)

I et språkfilosofisk eller informasjonsteoretisk perspektiv kan man snakke om sammenhengen mellom syntaks, semantikk og pragmatikk.

[rediger] Eksterne lenker

• Syntax, Semantics, and Pragmatics

Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.