Kong Lear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kong Lear
King Lear
Kong Lear
Forfatter/e William Shakespeare
Sjanger Skuespill
Utgitt 1605
Forlag Gyldendal Norsk Forlag
Aschehoug forlag
Oversetter Edvard Hoem (1981)
Arthur O. Sandved(1995)
Med flere (se egen seksjon under)
Sider 241

«Kong Lear» (engelsk King Lear) er et skuespill av William Shakespeare. Det er sammen med Hamlet, Romeo & Julie, Othello og MacBeth regnet blant Shakespeares aller største tragedier, og dermed verdenslitteraturens største teaterstykker overhodet. Det er antatt skrevet i 1605, og er basert på sagnet om kong Leir som blir svindlet av sine døtre etter han har fordelt arven til de to som snakker best om ham. Slik tar sagnet opp problemet med at man ikke alltid skal høre på hva folk sier, og man skal ikke la seg forlede av ros, men Shakespeare gir historien en kunstnerisk form som løfter den til å omhandle langt mer enn dette.

Kong Lear og de tre andre store Shakespeare-tragediene[rediger | rediger kilde]

Det et av Shakespeares mest sammensatte og komplekse stykker. Der Hamlet har én klar hovedrolle og én klar konflikt som driver hele stykket, har Kong Lear opptil 8 roller som gjennomgår en utvikling og har en karaktertegning som kjennetegner en hovedrolle. Likevel er det Kong Lear og hans tragedie som utgjør hovedhandlingen i stykket, og den får etterhvert sublime proporsjoner med store spørsmål om hva mennesket er og hvordan det skal utholde sin skjebne. Kong Lear mister forstanden i møte med sin, men kan likevel ikke unnslippe å være menneske og være konge. Dette er en skjebne han deler med Hamlet.

Av de fire store tragediene til Shakespeare har Kong Lear og Hamlet flest felles trekk. Othello skiller seg ut ved at hele tragedien er iscenesatt av en enkel karakter – Iago – og baserer seg på en løgn. MacBeth skiller seg ut ved sin voldsherlighet, og ved å ha en hovedrolle (MacBeth) som ikke er noe godt menneske, og som er drevet av slette motiver som maktbegjær og grådighet. Kong Lear er selv skyld i sin tragedie, men han er selv uvitende inntil det er for sent og som kong Oidipus blind for konsekvensene. På denne måten oppfyller tragedien kriteriene for katarsis fra Aristoteles poetikk.

Handling[rediger | rediger kilde]

Kong Lear av Britannia har bestemt å dele landet sitt mellom sine tre døtre Gonerill, Regan og Cordelia, på en slik måte at han ikke mister makten over landet. Til dette krever han troskapsløfte fra dem. «Gonerill og Regan» gir det han ber om, men hans yngste og den datteren han liker best kan ikke gi ham det. Av intet kommer intet sier han og deler landet mellom de to andre døtrene og forviser Cordelia til kongen av Gallia. Men det han ikke visste var at han gjorde en uhyre stor feil ved denne besluttingen.

Tragedien om Konge Lear er lagt til en fjern førkristen tid, der grensen mellom myte og historie er vanskelig å skille. Med Kong Lear videreutvikler han de samme temaene som i «Macbeth», men på en mørkere måte.

Roller[rediger | rediger kilde]

  • Lear, konge av Britannia
  • Gonerill, datter av Lear
  • Regan, datter av Lear
  • Cordelia, datter av Lear
  • Kongen av Gallia (Frankrike)
  • Hertugen av Burgund
  • Hertugen av Albany (Alba), gift med Gonerill
  • Hertugen av Cornwall, gift med Regan
  • Jarlen av Gloucester
  • Edgar, hans eldste sønn
  • Edmond, hans uekte sønn
  • Jarlen av Kent
  • Curan, en hoffmann
  • En herre
  • Oswald, Gonerills forvalter
  • En gammel mann, Gloucesters leilending
  • En kaptein
  • En herold
  • En narr, i Lears tjeneste
  • Riddere, herrer, soldater, pasjer, budbærere, tjenere.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Skuespillet blir ofte tolket i samsvar med skuespillet «Macbeth», som ble skrevet et år etter Kong Lear. Begge disse skuespillene tar for seg maktgalskap, ærgjerrighet, hovmot, stolthet, brutalitet og smerte. Mens «Macbeth» går dypere inn i det onde mennesket, der begjæret og forræderi sloss mot moralen og etikken, dreier Kong Lear seg om samfunnet, der begjær og forræderi styrer samfunnet og hva som blir oppnådd i samfunnet. For alle samfunnsborgere vil oppnå den samme posisjonen som den ledende personen, mens den ledende personen vil beholde dette og gjør alt for å beholde sin posisjon.

Av den grunn er skuespillet brennaktuelt og blir av litteraturhistorikeren A.C. Bradley i boka «Shakespearean Tragedy» fra 1904 betegnet som det viktigste Shakespeare-skuespill i moderne tid.

Shakespeares kilder til Kong Lear[rediger | rediger kilde]

Filmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Noen produksjoner[rediger | rediger kilde]

Norge

Andersen som Kong Lear. Regi: Tim Carroll

England

Gjendiktninger på norsk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]