Stein Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stein Johnson
Født Stein Jean Johnson
20. oktober 1921
Norge Bergen
Død 28. april 2012 (90 år)
Yrke Idrettstrener / Idrettskonsulent
Sport Friidrett: Diskos
Klubb(er) Tjalve
Nasjonale titler Friidrett: Diskos 1946, 1950, 1951, 1952
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tjalve
Friidrett : Diskos
Norgesmesterskap
Gull Bergen 1946 Diskos
Gull Bergen 1950 Diskos
Gull Oslo 1951 Diskos
Gull Oslo 1952 Diskos
Sølv Oslo 1947 Diskos
Sølv Trondheim 1948 Diskos
Sølv Oslo 1949 Diskos

Stein Jean Johnson (født 20. oktober 1921 i Bergen, død 28. april 2012[1]) var en norsk idrettstrener og friidrettsutøver.

Innhold

Biografi [rediger]

Johnson vokste opp i Bergen, og var blant annet med i buekorps. Her deltok han i en kappgangkonkurranse mellom buekorpsene i Bergen 1932 hvor han vant den første pokalen.

Han var OL-deltager i diskos i 1948 , der han fikk åttendeplass, og i 1952 der han ikke ble kvalifisert for finalen. Han fikk femteplass under EM i friidrett 1946, og fjerdeplass under EM i friidrett 1950. Personlig rekord er 50,33 m, kastet i 1952.[2]

Ved vitenskapelig anlagt, nøyaktig trening brakte han i 1963 norske skøyteløpere opp i en tidligere ukjent yteevne, noe som resulterte i rekorder og resultater, omtalt som «den norske skøyterevolusjonen».[3] For eksempel vant de norske løperne Nils Aaness, Knut Johannesen, Per Ivar Moe, og Magne Thomassen firedobbelt i EM i 1963.

Johnson var trener for den norske kajakkfireren med Egil Søby, Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen som vant gull i padling under OL 1968 i Mexico by. De ble også europamestre i 1969, verdensmestre i 1970 og fikk bronsemedalje under OL 1972 i München.[3]

Johnson var trener for syklisten Knut Knudsen som vant gull i 4000 meter forfølgelsesritt i OL 1972 og i VM 1973. Johnson var også rådgiver for Dag Otto Lauritzen.[3]

Johnson var også trener for Eirik Kvalfoss i skiskyting da han opplevde motgang på midten av 1980-tallet. Kvalfoss kom tilbake og ble verdensmester på 20 km i 1989.[3]

Johnson døde på dagen 50 år etter den første samlinga han hadde med skøytelandslaget, den 28. april 1962 på Helsfyr Hotell i Oslo, en hendelse som er betegnet som "starten på skøyterevolusjonen i Norge".[3]

Utmerkelser [rediger]

Johnson mottok Kongens fortjenstmedalje i gull[4] og Egebergs ærespris, begge i 2005, og han mottok Idrettsgallaens hederspris i 2006.

Familie [rediger]

Johnson var nevø av den svenske OL-deltageren Sonja Johnsson som deltok i svømming under Sommer-OL 1912 i Stockholm.

Litteratur [rediger]

  • Finn Stoveland (2005): «Mannen bak medaljene» [1]
  • Stein Johnson (1965): «Veien til topps». (sammen med Knut Bjørnsen)

Referanser [rediger]

Eksterne lenker [rediger]


Forrige mottaker:
 Trond Einar Elden 
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
 Lars Berger