Stein Johnson
| Stein Johnson | |||
|---|---|---|---|
| Født | Stein Jean Johnson 20. oktober 1921 |
||
| Død | 28. april 2012 (90 år) | ||
| Yrke | Idrettstrener / Idrettskonsulent | ||
| Sport | Friidrett: Diskos | ||
| Klubb(er) | Tjalve | ||
| Nasjonale titler | Friidrett: Diskos 1946, 1950, 1951, 1952 | ||
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
| Konkurrerte for Tjalve | ||
| Friidrett : Diskos | ||
| Norgesmesterskap | ||
| Gull | Bergen 1946 | Diskos |
| Gull | Bergen 1950 | Diskos |
| Gull | Oslo 1951 | Diskos |
| Gull | Oslo 1952 | Diskos |
| Sølv | Oslo 1947 | Diskos |
| Sølv | Trondheim 1948 | Diskos |
| Sølv | Oslo 1949 | Diskos |
Stein Jean Johnson (født 20. oktober 1921 i Bergen, død 28. april 2012[1]) var en norsk idrettstrener og friidrettsutøver.
Innhold |
Biografi [rediger]
Johnson vokste opp i Bergen, og var blant annet med i buekorps. Her deltok han i en kappgangkonkurranse mellom buekorpsene i Bergen 1932 hvor han vant den første pokalen.
Han var OL-deltager i diskos i 1948 , der han fikk åttendeplass, og i 1952 der han ikke ble kvalifisert for finalen. Han fikk femteplass under EM i friidrett 1946, og fjerdeplass under EM i friidrett 1950. Personlig rekord er 50,33 m, kastet i 1952.[2]
Ved vitenskapelig anlagt, nøyaktig trening brakte han i 1963 norske skøyteløpere opp i en tidligere ukjent yteevne, noe som resulterte i rekorder og resultater, omtalt som «den norske skøyterevolusjonen».[3] For eksempel vant de norske løperne Nils Aaness, Knut Johannesen, Per Ivar Moe, og Magne Thomassen firedobbelt i EM i 1963.
Johnson var trener for den norske kajakkfireren med Egil Søby, Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen som vant gull i padling under OL 1968 i Mexico by. De ble også europamestre i 1969, verdensmestre i 1970 og fikk bronsemedalje under OL 1972 i München.[3]
Johnson var trener for syklisten Knut Knudsen som vant gull i 4000 meter forfølgelsesritt i OL 1972 og i VM 1973. Johnson var også rådgiver for Dag Otto Lauritzen.[3]
Johnson var også trener for Eirik Kvalfoss i skiskyting da han opplevde motgang på midten av 1980-tallet. Kvalfoss kom tilbake og ble verdensmester på 20 km i 1989.[3]
Johnson døde på dagen 50 år etter den første samlinga han hadde med skøytelandslaget, den 28. april 1962 på Helsfyr Hotell i Oslo, en hendelse som er betegnet som "starten på skøyterevolusjonen i Norge".[3]
Utmerkelser [rediger]
Johnson mottok Kongens fortjenstmedalje i gull[4] og Egebergs ærespris, begge i 2005, og han mottok Idrettsgallaens hederspris i 2006.
Familie [rediger]
Johnson var nevø av den svenske OL-deltageren Sonja Johnsson som deltok i svømming under Sommer-OL 1912 i Stockholm.
Litteratur [rediger]
- Finn Stoveland (2005): «Mannen bak medaljene» [1]
- Stein Johnson (1965): «Veien til topps». (sammen med Knut Bjørnsen)
Referanser [rediger]
- ^ «Treneren Stein Johnson er død», Sunnmørsposten, 29. april 2012.
- ^ www.sports-reference.com (på engelsk)
- ^ a b c d e Skøyterevolusjonen i 1963. Skøytesport (23. juni 2007).
- ^ Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin tildeling av Kongens fortjenstmedalje
Eksterne lenker [rediger]
- (en) Stein Johnson – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurranser på sports-reference.com.
- Tale av Per Ivar Moe ved tildelingen av Kongens fortjenstmedalje.
- Stein Johnson i Norsk biografisk leksikon
- Stein Johnson i Store norske leksikon
| Forrige mottaker: Trond Einar Elden |
Egebergs Ærespris (2005)
|
Neste mottaker: Lars Berger |
|
|||||
- Norske diskoskastere
- Norske skiskyttertrenere
- Skøytetrenere
- Norske sykkeltrenere
- Norgesmestere i friidrett
- Deltakere for Norge under Sommer-OL 1948
- Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1948
- Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952
- Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1952
- Friidrettsutøvere for IK Tjalve
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- Vinnere av Egebergs Ærespris
- Personer fra Bergen kommune
- Fødsler i 1921
- Dødsfall i 2012