Changchun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Changchun (长春, 長春 Hanyu Pinyin: Chángchūn, Wade-Giles: Ch'ang-ch'un) er hovedstad i provinsen Jilin i det nordøstlige Kina. Bynavnet betyr «evig vår». Befolkningen innen det bymessige område var i 2005 på 2.541.729, offisielt overslag) til 2.223.000 innbyggere, men i hele det subprovinsielle område var det 7,12 millioner.
Innhold |
[rediger] Administrative enheter
.png)
Changchun administrerer seks bydistrikter, tre byer på fylkesnivå og ett fylke:
- Bydistriktet Nanguan (南关区)
- Bydistriktet Kuancheng (宽城区)
- Bydistriktet Chaoyang (朝阳区)
- Bydistriktet Erdao (二道区)
- Bydistriktet Lüyuan (绿原区)
- Bydistriktet Shuangyang (双阳区)
- Byfylket Jiutai (九台市)
- Byfylket Yushu (榆树市)
- Byfylket Dehui (德惠市)
- Fylket Nong'an (农安县)
[rediger] Etniske sammensetning (2000)
Ved folketellingen i 2000 ble de da 7.135.439 innbyggerne slik fordelt mellom etniske grupper:
| Navn | Innbyggere | Andel |
|---|---|---|
| Han | 6.883.310 | 96,47% |
| Mandsju | 142.998 | 2,0% |
| Koreanere | 49.588 | 0,69% |
| Hui | 43.692 | 0,61% |
| Mongoler | 11.106 | 0,16% |
| Xibe | 685 | 0,01% |
| Zhuang | 533 | 0,01% |
| Miao | 522 | 0,01% |
| Andre | 3.005 | 0,04% |
[rediger] Kommunikasjoner
Byen er et viktig jernbaneknutepunkt for det nordlige Kina. Dessuten betjenes byen av en motorringvei og flere motorveier til bl.a. Shenyang, Dalian, Harbin og Fushun.
Byens lufthavn er Changchun Longjia-lufthavnen, som ligger ca. 30 km fra byen. Dette er samtidig provisens største lufthavn. Herfra er det (2008) faste innenriksruter til bl.a. Xi'an, Shenzhen, Nanjing, til Hongkong, og utenriksruter til bl.a. Tokyo, Seoul, Sendai og Vladivostok.
[rediger] Historie
Det var Jiaqing-keiseren som i år 1800 anla denne byen i landsdelen Mandsjuria. Den var lenge bare en mindre handelsby. Men dette endret seg fra 1906, da byen ble knutepunkt der den den japanske sørmandsjuriske jernbane og den russiske den østkinesiske jernbane møttes her.
Changchun var under navnet Hsinking (Xinjing, kinesisk 新京) hovedstad i Manchukuo, en formelt uavhengig stat ledet av landets siste keiser Pu-yi, men reelt et japanskkontrollert lydrike, fra 1931 til 1945.
Etter at Kuomintang etter annen verdenskrig hadde inntatt byen, brøt den kinesiske borgerkrig ut på nytt. Etter en rekke militære tilbakeslag i Mansjuria, særlig under forsøkene på å innta de større byene, klarte kommunistene etterhvert å sikre seg området. Maos fremste virkemiddel var en nådeløshet som utløste lammende frykt. Da hans tropper ikke klarte å innta Changchun ved et direkte angrep i 1948, beordret han at byen skulle sultes ut: «Gjør Chungchao om til en dødens by». Forsvarernes kommandør general Cheng Tung-kuo, en krigshelt fra kampene mot japanerne, nektet å kapitulere. Ettersom det ikke var mat nok til å brødfø de 500.000 innbyggere til juli, forsøkte han å evakuere sivilbefolkningen. Lin Biaos ordre var, med Maos ryggdekning, «Forby sivilbefolkningen å forlate byen». Det utløste snart den ønskede hungersnød, og etter fem måneders beleiring var befolkningen nede i 170.000. Mannefallet var med andre ord større enn under de japanske massakrene i Nanjing i 1937. Byen falt, og strategien - å sulte ut befolkningen - ble benyttet også i en rekke andre byer.
