Changchun
| Forkortelse: (pinyin: ) | |
| KKP, komitésekretær | Gao Guangbin 高广滨 (2007- ) |
| Ordfører | Cui Jie 崔 杰 (2007- ) |
| Areal | 20 565 km² |
| Befolkning (2009) - Befolkningstetthet |
7 570 000 368,1 / km² |
| BNP (2009) - per capita |
284,86 mrd ¥ 37 753 ¥ |
| Administrative enheter | 6 bydistrikter, 3 byfylker og ett fylke |
| Postnumre | 130000 |
| Retningsnummer (tlf.) | 431 |
Changchun (forenklet kinesisk: 长春; tradisjonell kinesisk: 長春; pinyin: Chángchūn; Wade-Giles: Ch'áng-ch'ūn) er hovedstad i provinsen Jilin i det nordøstlige Kina. Bynavnet betyr «evig vår». Befolkningen innen det bymessige område var i 2005 på 2.541.729, offisielt overslag) til 2 223 000 innbyggere, men i hele det subprovinsielle område var det 7,12 millioner.
[rediger] Historie
Det var Jiaqing-keiseren som i år 1800 anla denne byen i landsdelen Mandsjuria. Den var lenge bare en mindre handelsby. Men dette endret seg fra 1906, da byen ble knutepunkt der den japanske sørmandsjuriske jernbane og den russiske østkinesiske jernbane møttes her.
Changchun var under navnet Hsinking (Xinjing, kinesisk 新京) hovedstad i Manchukuo, en formelt uavhengig stat ledet av landets siste keiser Pu-yi, men reelt et japanskkontrollert lydrike, fra 1931 til 1945.
Etter at Kuomintang etter annen verdenskrig hadde inntatt byen, brøt den kinesiske borgerkrig ut på nytt. Etter en rekke militære tilbakeslag i Mansjuria, særlig under forsøkene på å innta de større byene, klarte kommunistene etterhvert å sikre seg området. Maos fremste virkemiddel var en nådeløshet som utløste lammende frykt. Da hans tropper ikke klarte å innta Changchun ved et direkte angrep i 1948, beordret han at byen skulle sultes ut: «Gjør Chungchao om til en dødens by». Forsvarernes kommandør general Cheng Tung-kuo, en krigshelt fra kampene mot japanerne, nektet å kapitulere. Ettersom det ikke var mat nok til å brødfø de 500.000 innbyggere til juli, forsøkte han å evakuere sivilbefolkningen. Lin Biaos ordre var, med Maos ryggdekning, «Forby sivilbefolkningen å forlate byen». Det utløste snart den ønskede hungersnød, og etter fem måneders beleiring var befolkningen nede i 170.000. Mannefallet var med andre ord større enn under de japanske massakrene i Nanjing i 1937. Byen falt, og strategien - å sulte ut befolkningen - ble benyttet også i en rekke andre byer.
[rediger] Administrative enheter
Den subprovinsielle byen Changchun har jurisdiksjon over 6 distrikter (区 qū), 3 byfylker og ett fylke (县 xiàn).
| Kart | # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Befolkning (2003 est.) | Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Distrikter | |||||||
| 1 | Chaoyang | 朝阳区 | Cháoyáng Qū | 740 000 | 379 | 1 953 | |
| 2 | Nanguan | 南关区 | Nánguān Qū | 610 000 | 497 | 1 227 | |
| 3 | Kuancheng | 宽城区 | Kuānchéng Qū | 470 000 | 877 | 536 | |
| 4 | Erdao | 二道区 | Èrdào Qū | 390 000 | 965 | 404 | |
| 5 | Luyuan | 绿园区 | Lùyuán Qū | 570 000 | 301 | 1 894 | |
| 6 | Shuangyang | 双阳区 | Shuāngyáng Qū | 380 000 | 1 663 | 229 | |
| Byfylker | |||||||
| 7 | Dehui | 德惠市 | Déhuì Shì | 920 000 | 3 096 | 297 | |
| 8 | Jiutai | 九台市 | Jiǔtái Shì | 830 000 | 2 875 | 289 | |
| 9 | Yushu | 榆树市 | Yúshù Shì | 1 230 000 | 4 691 | 262 | |
| Fylker | |||||||
| 10 | Nong'an | 农安县 | Nóng'ān Xiàn | 1 120 000 | 5 221 | 215 | |
[rediger] Etnisk sammensetning (2000)
Ved folketellingen i 2000 ble de da 7 135 439 innbyggerne slik fordelt mellom etniske grupper:
| Navn | Innbyggere | Andel |
|---|---|---|
| Han | 6.883.310 | 96,47% |
| Mandsju | 142.998 | 2,0% |
| Koreanere | 49.588 | 0,69% |
| Hui | 43.692 | 0,61% |
| Mongoler | 11.106 | 0,16% |
| Xibe | 685 | 0,01% |
| Zhuang | 533 | 0,01% |
| Miao | 522 | 0,01% |
| Andre | 3.005 | 0,04% |
[rediger] Næringsliv
Changchun er et vintersportssted og ønsket å være vertsby da Kina vurderte å søke Vinter-OL 2006 og Vinter-OL 2018. Det var hit til Changchun Tyre Factory at Viking-Askim solgte produksjonsanlegget etter de la ned i 1991.[1]
[rediger] Samferdsel
[rediger] Flytrafikk
Byens lufthavn er Changchun Longjia-lufthavnen, som ligger ca. 30 km fra byen. Dette er samtidig provisens største lufthavn. Herfra er det (2008) faste innenriksruter til bl.a. Xi'an, Shenzhen, Nanjing, til Hongkong, og utenriksruter til bl.a. Tokyo, Seoul, Sendai og Vladivostok.
[rediger] Jernbane
Byen er et viktig jernbaneknutepunkt for det nordlige Kina. Byen er blant annet stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghabanen som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan og Shenyang.
[rediger] Vei
Dessuten betjenes byen av en motorringvei og flere motorveier til bl.a. Shenyang, Dalian, Harbin og Fushun.
Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin.
Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia.
[rediger] Referanser
- ^ Torstein Hvattum. «Den siste reis for Viking», Aftenposten, 18.9.1992.