Changchun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
长春市
Chángchūn Shì
Forkortelse: (pinyin: )
Kulturparken i Changchun, Kina
Changchun markert på kart
KKP, komitésekretær Gao Guangbin 高广滨
(2007- )
Ordfører Cui Jie 崔 杰
(2007- )
Areal 20 565 km²
Befolkning (2009)
 - Befolkningstetthet
7 570 000
368,1 / km²
BNP (2009)
 - per capita
284,86 mrd ¥
37 753 ¥
Administrative enheter 6 bydistrikter, 3 byfylker og ett fylke
Postnumre 130000
Retningsnummer (tlf.) 431

Changchun (forenklet kinesisk: 长春; tradisjonell kinesisk: 長春; pinyin: Chángchūn; Wade-Giles: Ch'áng-ch'ūn) er hovedstad i provinsen Jilin i det nordøstlige Kina. Bynavnet betyr «evig vår». Befolkningen innen det bymessige område var i 2005 på 2.541.729, offisielt overslag) til 2 223 000 innbyggere, men i hele det subprovinsielle område var det 7,12 millioner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det var Jiaqing-keiseren som i år 1800 anla denne byen i landsdelen Mandsjuria. Den var lenge bare en mindre handelsby. Men dette endret seg fra 1906, da byen ble knutepunkt der den japanske sørmandsjuriske jernbane og den russiske østkinesiske jernbane møttes her.

Hsinking, dvs. Changchun, på 1930-tallet.

Changchun var under navnet Hsinking (Xinjing, kinesisk 新京) hovedstad i Manchukuo, en formelt uavhengig stat ledet av landets siste keiser Pu-yi, men reelt et japanskkontrollert lydrike, fra 1931 til 1945.

Etter at Kuomintang etter annen verdenskrig hadde inntatt byen, brøt den kinesiske borgerkrig ut på nytt. Etter en rekke militære tilbakeslag i Mansjuria, særlig under forsøkene på å innta de større byene, klarte kommunistene etterhvert å sikre seg området. Maos fremste virkemiddel var en nådeløshet som utløste lammende frykt. Da hans tropper ikke klarte å innta Changchun ved et direkte angrep i 1948, beordret han at byen skulle sultes ut: «Gjør Chungchao om til en dødens by». Forsvarernes kommandør general Cheng Tung-kuo, en krigshelt fra kampene mot japanerne, nektet å kapitulere. Ettersom det ikke var mat nok til å brødfø de 500.000 innbyggere til juli, forsøkte han å evakuere sivilbefolkningen. Lin Biaos ordre var, med Maos ryggdekning, «Forby sivilbefolkningen å forlate byen». Det utløste snart den ønskede hungersnød, og etter fem måneders beleiring var befolkningen nede i 170.000. Mannefallet var med andre ord større enn under de japanske massakrene i Nanjing i 1937. Byen falt, og strategien – å sulte ut befolkningen – ble benyttet også i en rekke andre byer.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Den subprovinsielle byen Changchun har jurisdiksjon over 6 distrikter (区 ), 3 byfylker og ett fylke (县 xiàn).

Kart # Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2003 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)
Changchun mcp.png
Distrikter
1 Chaoyang 朝阳区 Cháoyáng Qū 740 000 379 1 953
2 Nanguan 南关区 Nánguān Qū 610 000 497 1 227
3 Kuancheng 宽城区 Kuānchéng Qū 470 000 877 536
4 Erdao 二道区 Èrdào Qū 390 000 965 404
5 Luyuan 绿园区 Lùyuán Qū 570 000 301 1 894
6 Shuangyang 双阳区 Shuāngyáng Qū 380 000 1 663 229
Byfylker
7 Dehui 德惠市 Déhuì Shì 920 000 3 096 297
8 Jiutai 九台市 Jiǔtái Shì 830 000 2 875 289
9 Yushu 榆树市 Yúshù Shì 1 230 000 4 691 262
Fylker
10 Nong'an 农安县 Nóng'ān Xiàn 1 120 000 5 221 215

Etnisk sammensetning (2000)[rediger | rediger kilde]

Slumdistrikt i Changchun

Ved folketellingen i 2000 ble de da 7 135 439 innbyggerne slik fordelt mellom etniske grupper:

Navn Innbyggere Andel
Han 6.883.310 96,47%
Mandsju 142.998 2,0%
Koreanere 49.588 0,69%
Hui 43.692 0,61%
Mongoler 11.106 0,16%
Xibe 685 0,01%
Zhuang 533 0,01%
Miao 522 0,01%
Andre 3.005 0,04%

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Changchun er et vintersportssted og ønsket å være vertsby da Kina vurderte å søke Vinter-OL 2006 og Vinter-OL 2018. Det var hit til Changchun Tyre Factory at Viking-Askim solgte produksjonsanlegget etter de la ned i 1991.[1]

Det er ellers en rekke kraftverk i kommunen, ikke minst de tre Changchun-kullkraftverkene (nr 2, 3, og 4).

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Yakolev YAK-40 på flyplassen i Changchun, Kina

Flytrafikk[rediger | rediger kilde]

Byens lufthavn er Changchun Longjia-lufthavnen, som ligger ca. 30 km fra byen. Dette er samtidig provisens største lufthavn. Herfra er det (2008) faste innenriksruter til bl.a. Xi'an, Shenzhen, Nanjing, til Hongkong, og utenriksruter til bl.a. Tokyo, Seoul, Sendai og Vladivostok.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Byen er et viktig jernbaneknutepunkt for det nordlige Kina. Byen er blant annet stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghabanen som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan og Shenyang. Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går også gjennom området fra Harbin til Dalian.

Vei[rediger | rediger kilde]

Dessuten betjenes byen av en motorringvei og flere motorveier til bl.a. Shenyang, Dalian, Harbin og Fushun.

Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin.

Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torstein Hvattum (18.9.1992). «Den siste reis for Viking». Aftenposten.