Nils Arne Eggen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nils Arne Eggen
Nils Arne Eggen
Født 17. september 1941 (72 år)
Orkdal, Norge
Posisjon Forsvar
Klubber
År Klubber

1960–1963
1964–1966
1966–1969​
Orkdal
Rosenborg
Vålerenga
Rosenborg
Landslag
År
1963–1969
Lag
Norge
Kamper (mål)
29 (0)
Trenerkarriere
År
Klubber
1971–1972
1973–1974
1974–1977
1976–1982
1983–1985
1983
1986–1987
1986–1987
1988–1997
1999–2002
2010
2010-d.d.
Rosenborg
Norge U-21
Norge
Rosenborg
Orkdal
Rosenborg
Moss
Norge U-21
Rosenborg
Rosenborg
Rosenborg
Orkla

* Antall seriekamper og -mål

Nils Arne Eggen (født 17. september 1941 i Orkdal, Sør-Trøndelag) er den mestvinnende norske fotballtrener gjennom tidene og tidligere fotballspiller. Eggen er best kjent som trener for Rosenborg i periodene 1971–1972, 1976–1982, 1988–1997, 1999–2002 og 2010.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Nils Arne Eggen begynte sin karriere da han var 15 år gammel som forsvarspiller på Orkdal. Etterpå flyttet han til Trondheim og valgte Rosenborg som klubb. Sin debut for RBK fikk han våren 1960, i en pinseturnering i Mo i Rana, der motstanderen var Stålkameratene. Han var med på å vinne cupen for RBK i 1960. I 1963 flyttet han til Oslo og spilte for Vålerenga der han var med på å vinne serien i 1965. Året etter flyttet han tilbake til Trondheim og spilte igjen for Rosenborg der han var med på å vinne to seriemesterskap i 1967 og 1969, og han ble kåret til årets spiller i 1967.[1] Eggen spilte 29 A-landskamper for Norge.

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Eggen har vært den fremste eksponenten for offensiv fotball som trener for blant annet landslaget, U-21, Moss FK og spesielt i Rosenborg. Størst suksess har han hatt med Rosenborg, som han vant serien med 14 ganger (1971, 88, 90, 92-97 99-2002 og 2010). Denne rekken av seiere er helt unik både i Norge og internasjonalt. Eggen forvandlet Rosenborg fra en middelmådighet i Norge til en respektert klubb i Europa i løpet av 1990-tallet. Deltagelse i gruppespillet i UEFA Champions League kom i kjølvannet av den hjemlige suksessen. I årene 1995-2002 (Trond Sollied var trener i 1998) ble RBK sammenhengende seriemester og deltok samtidig i UEFA Champions League. Eggen fikk også oppmerksomhet for sine mange postulater og uvanlige pressekonferanser i forbindelse med Mesterligaen.

Nils Arne Eggen ble i november 2004 ansatt som «rådgiver» i Rosenborg, men valgte midtveis i klubbens dårlige 2005-sesong å forlate stillingen, da det ifølge ham selv «ikke hadde fungert tilfredsstillende».[trenger referanse] Eggen fortsatte som ressursperson for Rosenborg, men nå på en langt mer beskjeden og tilbaketrukket måte. 29. mars 2006 annonserte han imidlertid at han avviklet det formelle forholdet med klubben. Da Rosenborg i 2009 jobbet med å finne Erik Hamrens erstatter ble Nils Arne Eggen ansett for å være en meget aktuell kandidat.

20. mai 2010 ble det klart at Eggen fungerte som midlertidig hovedtrener for Rosenborg frem til Jan Jönsson tok over treneransvaret i Trondheimsklubben f.o.m. 1. januar 2011.[2]

Nils Arne Eggen har siden 2010 vært hovedtrener for Orkla FK.

Familie[rediger | rediger kilde]

Eggen er enkemann og har ei datter og en sønn, og var far til Knut Torbjørn Eggen (1960–2012), fotballtrener, fotballspiller og sportsdirektør i Rosenborg.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eggen ble tildelt Olavstatuetten i 1994. Han fikk Sportsjournalistenes statuett som årets idrettsnavn i 1999. I 2003 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 2005 – Godfotarven (sammen med Knut Torbjørn Eggen og Jens O. Simensen)
  • 2001 – Dikt i garderoben (redigert diktantologi sammen med Ola By Rise)
  • 1999 – Godfoten : samhandling – veien til suksess (sammen med Sverre M. Nyrønning)
  • 1985 – Kroppsøving i videregående skole

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Nils Arne Eggen – sitater


Forrige mottaker:
 Vebjørn Rodal 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Sammen med Hanne Haugland

Neste mottaker:
 Bjørn Dæhlie 
Forrige mottaker:
  
VGs «Årets navn»
Neste mottaker:
 Egil «Drillo» Olsen