José Mourinho
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| José Mourinho José Mário dos Santos Mourinho Félix |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 26. januar 1963 (46 år) Setúbal, Portugal |
||
| Trenerkarriere | |||
| År 2000 2001-2002 2002-2004 2004-2007 2008- |
Klubber Benfica União de Leiria FC Porto Chelsea Inter |
||
José Mário dos Santos Mourinho Félix (født 26. januar 1963 i Setúbal) er en portugisisk fotballtrener i den italienske fotballklubben Inter. Han har tidligere vært manager for den engelske klubben Chelsea og Porto fra Portugal. Den 20. september 2007 ble Jose Mourinho og fotballklubben Chelsea enige om å gå hvert til sitt. Dette var et resultat av en lang tids feide med Chelseas eier Roman Abramovich [trenger referanse].
Innhold |
[rediger] Karriere
[rediger] Assistent
Mourinho arbeidet som assistent (og tolk) for Bobby Robson i de portugisiske klubbene Sporting Lisboa og FC Porto. Deretter fulgte han Robson til spanske FC Barcelona i 1996, der han også lærte seg katalansk [trenger referanse].
[rediger] SL Benfica til FC Porto
I 2000 fikk Mourinho jobben som trener for Benfica, men forlot klubben etter bare ni kamper i trenerstolen. Sesongen 2001/2002 trente Mourinho den portugisiske klubben União de Leiria, som havnet på en overraskende fjerdeplass i ligaen, og deretter ble han hentet til FC Porto. I 2003 vant Mourinho sitt første ligatrofe, da FC Porto endte 11 poeng foran Benfica. I tillegg vant klubben samme år den portugisiske cupen og UEFA-cupen.
Neste sesong gav en ny ligatittel, i tillegg til europeisk klubbfotballs mest prestisjefylte trofé: Champions League. I finalen vant de overbevisende 3-0 mot Monaco på Veltins-Arena i Gelsenkirchen i Tyskland.
[rediger] Chelsea
I juni 2004 gikk Mourinho til Chelsea, og ble der en av verdens best betalte managere. Han fikk med seg flere medhjelpere fra Porto, og gikk raskt til innkjøp av mange internasjonale stjerner. Under Mourinho fikk Chelsea vist frem potensialet i klubbens utrolige spillermateriell. Fra desember toppet de ligatabellen og var i sluttspillet i Champions League. I februar 2005 vant klubben ligacupfinalen i Cardiff, der de slo Liverpool 3–2 etter ekstraomganger.
31. mars 2005 fikk Mourinho to kampers karantene og en bot for å ha brakt sporten i vanry av UEFA. Dette skjedde etter at Mourinho kritiserte dommeren Anders Frisk etter et Champions League-tap for FC Barcelona (en kamp chelsea seinere vant sammenlagt 5-4). Mourinho sa at en av hans medarbeidere hadde sett Frisk prate med Barcelonas trener Frank Rijkaard i pausen, og hevdet at praten påvirket Frisks dømming etter pausen, da han utviste Chelsea-angriperen Didier Drogba. Chelsea måtte altså klare seg uten Mourinho i de to neste kampene som var mot formsterke Bayern, Chelsea avanserte lett med en lettere nervøs Steve Clarke ved roret. Chelsea røk ut i semifinalen mot Liverpool på en scoring som, ifølge avanserte 3D-tekniske TV-bilder, ikke var over målstreken.
30. april 2005 kunne klubben feire den første ligatittelen på 50 år. Mourinho greide ikke å ta en ny Champions League-tittel, da Chelsea ble slått ut av Liverpool tre dager etter at ligatittelen var sikret. Sesongen etter vant Chelsea på nytt den engelske ligaen. Dette ble sikret to runder før slutt med 3–0 hjemme mot Manchester United 29. april 2006. I Champions League kom klubben imidlertid ikke lenger enn til åttendedelsfinale, der det dette året ble tap 2–3 sammenlagt mot Barcelona.
Mourinhos karriere i Chelsea endte etter 1–1 resultatet mot Rosenborg i Champions League 2007/2008 [1]
[rediger] Mellomspill
I desember 2007 takket Mourinho nei til et tilbud fra det engelske fotballforbundet (FA) [2].
[rediger] Inter Milan
2. juni 2008 takket han ja til trenerjobben i Inter Milan, hvor han tok over etter Roberto Mancini.
[rediger] Referanse
- ^ Ga seg etter RBK-kampen. Dagbladet.no (20. september 2007). Besøkt 10. desember 2007.
- ^ Mourinho-NEI til England. VG Nett (10. desember 2007). Besøkt 10. desember 2007.

