Ronny Johnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ronny Johnsen
FødtJean Ronny Johnsen
10. juni 1969[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Sandefjord
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKniksens hederspris (2008)
Høyde187 centimeter
PosisjonForsvarsspiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1975–1982 Sem
1983–1986 Stokke
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1985–1986​ Stokke 0
1987–1991​ Eik-Tønsberg 0
1992–1994​ Lyn 38 (8)
1994–1995​ Lillestrøm 23 (4)
1995–1996​ Beşiktaş 22 (1)
1996–2002​ Manchester United 99 (7)
2002–2004​ Aston Villa 49 (1)
2004​ Newcastle 3 (0)
2005–2008​ Vålerenga 65 (6)
Landslag
År
1991–2007		 Lag
Norge		 Kamper (mål)
0620(3)
Trenerkarriere
2020–2021 FK Eik Tønsberg
2023– Norge U23 Kvinner (ass.trener)
Ronny Johnsen på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 23. mai 2021.

Jean Ronny Johnsen[2] (født 1969) er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte primært midtstopper, men tidvis også på midtbanen og i angrep. Han spilte for en rekke forskjellige klubber både i Norge og i utlandet gjennom en lang karriere. Johnsen fikk 62 landskamper og scoret 3 mål for Norge.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Johnsen er oppvokst i Stokke i Vestfold. Etter to sesonger på Stokkes A-lag, gikk han til Eik-Tønsberg i 1987. Hos Eik viste han seg som en anvendelig spiller som ble brukt i nesten alle posisjoner unntatt i mål. Juli 1991 tok Egil Olsen ham ut på landslaget uten verken å ha spilt i toppdivisjonen eller ha vært involvert på aldersbestemte landslag.[3] Som innbytter for Gunnar Halle gjorde han sin landslagsdebut i et hjemmetap for Sverige 8. september 1991.[4] Påfølgende landskamp fikk Johnsen sin første landskamp fra start, på høyre midtbane i et hjemmetap mot Tsjekkoslovakia.[5] I 1991 var Johnsen en av norsk fotball desidert mest ettertraktede spillere. Av klubbene som henvendte seg til Eik med ønske om å hente ham var syv i Eliteserien.[6] I oktober 1991 var Johnsen på et treningsopphold hos Bayern München.[7] Den tyske storklubben skal angivelig ha vært interessert i å skrive kontrakt med ham. Men reglene tillot kun tre utenlandske spillere å spille av gangen og Bayern hadde på tidspunkt seks utenlandske spillere i stallen. Samtidig gjorde Johnsen det klart at han ikke ville godta en plass på Bayerns amatørlag.[8] Valget falt til slutt på Lyn.[9]

Da landslaget slo Bermuda 3-1 i en treningslandskamp i februar 1992 ble Johnsen utvist tidlig i andre omgang etter å ha fiket til en motstander som reaksjon på gjentagende stygt spill.[10]

Hos Lyn ankom Ronny Johnsen et lag som hadde endt sesongen i forveien på fjerdeplass, og med ytterligere forsterkninger på plass hadde klubben store forhåpninger om videre framgang i 1992. Laget ble svekket av skader på Johnsen og andre nøkkelspillere, og endte opp med en litt skuffende femteplass. Johnsen fikk med seg 12 kamper og ett mål på et lag der han ble flyttet litt rundt på banen mellom midtstopper og angrep. Før sesongen 1993 hadde Lyn mistet flere nøkkelspillere. Ikke minst var tapet av midtbanestrateg Tom Sundby merkbart. Johnsen spilte nitten kamper og scoret fire mål for et Lyn som skuffet stort og endte sesongen med nedrykk. Han fortsatte å bli flyttet rundt i forskjellige posisjoner, både på klubblag og på landslag. Til VM-kvalifiseringskampen borte mot Tyrkia 10. november 1993, som endte med tap 1-2, stilte Norge med Ronny Johnsen som enslig spiss.[11]

Sommeren 1993 imponerte han tilstrekkelig under en treningskamp mellom Lyn og Tottenham til at Premier League-klubben inviterte ham i oktober til prøvespill sammen med Øyvind Leonhardsen.[12] Leonhardsen og Johnsen spilte en internkamp og en reservelagskamp mot Arsenal uten at oppholdet endte med overgang for noen av dem.[13] Premier League-klubben Leeds ønsket også Johnsen over på prøvespill.[14]

Til tross for nedrykket, og interesse fra Rosenborg, Brann, Start, Bodø/Glimt og Lillestrøm, valgte Johnsen å bli i Lyn.[15] Landslagssjef Olsen forsikret om at hva Lyn kunne tilby ville kunne være tilstrekkelig for å beholde plassen på landslaget.[16] Ettersom landslaget var kvalifisert for spill i VM sommeren 1994, ble terminlistene i 1. divisjon tilpasset hans forventede VM-deltakelse. Imidlertid viste Lyn og Ronny Johnsen såpass sviktende form i sesonginnledningen at landslagstrener Egil Olsen ikke tok ham ut i VM-troppen. I stedet ble en leieavtale med varighet fra 3. juli 1994 frem til 31. desember 1996 fremforhandlet mellom Lyn og Lillestrøm, der klubbene ville dele en overgangssum ved en eventuell fremtidig overgang til utlandet. For Lyn var Johnsen blitt dyr i drift for en ambisiøs 1.-divisjonsklubb med sviktende resultater, mens Lillestrøm hadde behov for en erstatter på spissplass etter salget av Mons Ivar Mjelde til Austria Wien.[17]

Etter VM i 1994 ble Ronny Johnsen utpekt av Egil Olsen som Rune Bratseths arvtager i Norges midtforsvar. Olsen identifiserte Johnsen som en spiller med forutsetninger ganske lik Bratseth sine i det begge var høyreiste med solid fysikk og stor fart. Tester viste at Johnsen var en av få norske spillere på toppnivå som holdt følge med Bratseths hurtighet. På klubbnivå var Johnsen fremdeles tiltenkt en spissrolle hos Lillestrøm, som ga tydelig uttrykk for misnøye med Olsens planer om å gjøre midtstopper av ham. Selv likte Johnsen seg også best som spiss.[18] Ut 1994-sesongen spilte Johnsen spiss for Lillestrøm. Da Lillestrøm etter sesongslutt kjøpte tilbake Geir Frigård fra Kongsvinger, ble Johnsen satset på videre som midtstopper både på klubblag og landslag.[19]

I november 1994 meldte Wolverhampton sin interesse for Johnsen, men klarte ikke komme til enighet med Lillestrøm om en avtale.[20]

Sommeren 1995 ble han klar for den regjerende tyrkiske seriemesteren, Beşiktaş, for en overgangssum som gjorde ham til Norges dyreste fotballspiller.[21]

I 1996 gikk Johnsen til den engelske storklubben Manchester United. Her hadde han stor suksess i flere år, der høydepunktet kom i 1999 da United og Johnsen vant «The Treble» med FA Premier League, FA-cupen og UEFA Champions League.

De senere årene i Manchester var Johnsen plaget av skader, og i 2002 gikk han til Aston Villa. I 2004 hadde han et opphold i Newcastle, før han i 2005 kom tilbake til Norge og Vålerenga fotball. Med Vålerenga vant han Tippeligaen i 2005. Johnsen la opp etter 2008-sesongen. Han jobber som ekspertkommentator i Canal+.

Alex Ferguson, hans trener under tiden i Manchester United, uttalte i 2021 at Johnsen var en av de tre mest undervurderte spillerne han hadde hatt gjennom de nesten 27 årene han ledet laget.[22]

Johnsen begynte som trener i skolesystemet til Wang Toppidrett i Tønsberg. Etter mange år tilknyttet Wang og med fartstid fra styret i FK Tønsberg, ble Johnsen ansatt som trener for 3. divisjonsklubben Eik foran 2020-sesongen. Johnsen var trener for gamleklubben i to år.[23] Han ga seg etter 2021-sesongen, hvor Eik endte på andreplass på tabellen bak lokalrival Ørn som stakk av med opprykksplassen i avdelingen.[24]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Manchester United[2]
Vålerenga[2]

Individuelt[rediger | rediger kilde]

Statistikk som spiller[rediger | rediger kilde]

Sesong Klubb Land Nivå Liga Kamper Mål
1985 Stokke Norges flagg 4 4. divisjon
1986 Stokke Norges flagg 4 4. divisjon
1987 Eik Norges flagg 2 2. divisjon
1988 Eik Norges flagg 2 2. divisjon
1989 Eik Norges flagg 2 2. divisjon
1990 Eik Norges flagg 2 2. divisjon 21 7
1991 Eik Norges flagg 2 1. divisjon
1992 Lyn Norges flagg 1 Eliteserien 12 1
1993 Lyn Norges flagg 1 Eliteserien 19 4
1994 Lyn Norges flagg 2 1. divisjon 7 3
1994 Lillestrøm Norges flagg 1 Eliteserien 10 3
1995 Lillestrøm Norges flagg 1 Eliteserien 13 1
1995/96 Besiktas Tyrkias flagg 1 Süper Lig 22 1
1996/97 Manchester United Englands flagg 1 Premier League 31 0
1997/98 Manchester United Englands flagg 1 Premier League 22 2
1998/99 Manchester United Englands flagg 1 Premier League 22 3
1999/00 Manchester United Englands flagg 1 Premier League 3 0
2000/01 Manchester United Englands flagg 1 Premier League 11 1
2001/02 Manchester United Englands flagg 1 Premier League 10 1
2002/03 Aston Villa Englands flagg 1 Premier League 26 0
2003/04 Aston Villa Englands flagg 1 Premier League 23 1
2004/05 Newcastle Englands flagg 1 Premier League 3 0
2005 Vålerenga Norges flagg 1 Eliteserien 23 1
2006 Vålerenga Norges flagg 1 Eliteserien 19 3
2007 Vålerenga Norges flagg 1 Eliteserien 17 2
2008 Vålerenga Norges flagg 1 Eliteserien 6 0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Argentine Soccer Database, oppført som RONNY JEAN JOHNSEN, BDFA player ID 58750[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d (no) «- Dette fortjente du, Ronny». Nettavisen. 5. november 2008. Arkivert fra originalen 10. desember 2008. Besøkt 1. april 2009. 
  3. ^ Rune Brynhildsen (30. juli 1991). «Debuttanten måtte ha luft». Aftenposten. s. 11. 
  4. ^ Håkon Dehlin, Stein Erik Kirkebøen, Kjetil Siem (9. september 1991). «Dette tapet tåler vi». Aftenposten. s. 11. 
  5. ^ Arild Sandven, Kjetil Siem (26. september 1991). ««Mini»-mål, men mini-moro». Aftenposten. s. 15. 
  6. ^ «Mest efterspurt». Aftenposten. 4. september 1991. s. 13. 
  7. ^ Stein Erik Kirkebøen (27. oktober 1991). «Ronny jublet mest». Aftenposten. s. 22. 
  8. ^ «Bayern eller ikke?». Aftenposten. 2. desember 1991. s. 14. 
  9. ^ «Ronny Johnsen til Lyn». Aftenposten. 22. desember 1991. s. 22. 
  10. ^ Magne Johansen (5. februar 1992). «Norsk seier og utvisning». Aftenposten. s. 16. 
  11. ^ Arild Sandven, Magne Johansen (11. november 1993). «Flaut tap som fortjent». Aftenposten. s. 47. 
  12. ^ Elisabeth Randsborg (20. oktober 1993). «Johnsen verdt 5 mill. kroner». Aftenposten. s. 20. 
  13. ^ ««Little Norway»». Aftenposten. 28. oktober 1993. s. 19. 
  14. ^ «Etterspurte VM-helter». Aftenposten. 20. oktober 1993. s. 35. 
  15. ^ Knut Nesbø (24. november 1993). «Jeg vil spille for Lyn». Aftenposten. s. 35. 
  16. ^ Magne Johansen (8. november 1993). «For mange proffer». Aftenposten. s. 33. 
  17. ^ Kaj T. Pedersen (23. juni 1994). «Ronny på plass blant de beste». Aftenposten. s. 42. 
  18. ^ Knut Nesbø (29. juli 1994). «Ronny fikk sjansen på Runes plass». Aftenposten. s. 16. 
  19. ^ Knut Nesbø (2. november 1994). «Nye sjanser for Ronny». Aftenposten. s. 35. 
  20. ^ «Proff-drømmen brister for Ronny Johnsen». Aftenposten. 26. november 1994. s. 35. 
  21. ^ «Ronny klar for Tyrkia - pris: 10 mill.». Aftenposten. 30. juli 1994. s. 18. 
  22. ^ Alex Reid (21. mai 2021). «Sir Alex Ferguson: If I’d Put Park Ji-Sung On Lionel Messi, We’d Have Beaten Barcelona». SPORTbible. Besøkt 22. mai 2021. 
  23. ^ «Ronny Johnse blir trener i gamleklubben». Aftenposten. 4. oktober 2019. Besøkt 27. mars 2022. 
  24. ^ «Johnsen ferdig i Eik Tønsberg». Nettavisen. 9. desember 2021. Besøkt 27. mars 2022. 
  25. ^ (no) «Rundlurt Ronny fikk Kniksens hederspris». Dagbladet. 5. november 2008. Besøkt 1. april 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ronny_Johnsen&oldid=24329056»