José Mourinho

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jose Mourinho»)
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Inneholder noen formuleringer som er lite leksikalske, og mangler referanser
José Mourinho
José Mário dos Santos Mourinho Félix
FødtJosé Mário dos Santos Mourinho Félix
26. jan. 1963[1][2][3]Rediger på Wikidata (61 år)
Setúbal
BeskjeftigelseFotballtrener, fotballspiller, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedLisboas tekniske universitet
FarFélix Mourinho
NasjonalitetPortugal
UtmerkelserStoroffiser av Infante Dom Henriks orden[4]
Høyde174 centimeter[5]
PosisjonMidtbanespiller
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1980–1982​ Rio Ave 16 (2)
1982–1983​ Belenenses 16 (2)
1983–1985​ Sesimbra 35 (1)
1985–1987​ Comércio e Indústria 27 (8)
1980–1987​ Totalt 94 (13)
Trenerkarriere
2000 Benfica
2001–2002 Leiria
2002–2004 Porto
2004–2007 Chelsea
2008–2010 Inter
2010–2013 Real Madrid
2013–2015 Chelsea
2016–2018 Manchester United
2019–2021 Tottenham
2021–2024 Roma
José Mourinho på Commons

José Mário dos Santos Mourinho Félix, bedre kjent som José Mourinho, (født 26. januar 1963 i Setúbal) er en portugisisk fotballtrener. Han har trent SL Benfica, União de Leiria, FC Porto, Chelsea FC, Inter, Real Madrid CF, Manchester United, Tottenham Hotspur FC og AS Roma.[6]

Mourinho har vunnet tre Premier League-titler, to Serie A-titler, to Primeira Liga-titler og en La Liga-tittel gjennom sin karriere. Han har vunnet Mesterligaen to ganger med to forskjellige klubber.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Spiller[rediger | rediger kilde]

I 1980 signerte Mourinho for Rio Ave. Etter to sesonger i Primeira Liga-klubben gikk turen videre til Belenenses og deretter Sesimbra den påfølgende sesongen. Etter et opphold i Comércio e Indústria avsluttet Mourinho spillerkarrieren.

Manager[rediger | rediger kilde]

Etter en periode som gymlærer fikk Mourinho jobben som ungdomstrener i den portugisiske klubben Vitoria Setubal.[7][8][9] Mourinho fikk jobb som assistenttrener i Estrela da Amadora.[10] I 1992 ble han hentet inn i trenerapparatet til Bobby Robson i Sporting Lisbon. Robson ønsket en lokal trener som behersket det engelske språket og fungere som tolk.[11]

I januar 1994 fikk Robson jobben som manager for Porto, og Mourinho fulgte med som assistent. Det samme skjedde i april 1996 da Robson tok over FC Barcelona.

Robson mistet jobben etter kun en sesong, men Mourinho fortsatte i Barcelona som assistent under den nye manageren Louis van Gaal.

Mourinho har selv kalt sin siste sesong i Barcelona for en «ulykkelig sesong, både profesjonelt og personlig.»[trenger referanse]

Benfica og União de Leiria[rediger | rediger kilde]

I september 2000 fikk Mourinho jobben som manager i Benfica, etter at Jupp Heynckes mistet jobben. Han sa opp jobben etter ni kamper som følge av uenigheter med klubbens president. I 2001-02 sesongen tok han over União de Leiria. Sesongen endte med en fjerdeplass i den portugisiske eliteserien, foran både Porto og Benfica.

Porto[rediger | rediger kilde]

Deretter gikk ferden videre til Porto. I 2002-03 sesongen vant laget Primeira Liga, den portugisiske cupen og Uefa-cupen. Seriemesterskapet ble vunnet med en rekordstor poengsum. Den påfølgende sesongen ga klubben et nytt seriemesterskap i tillegg til seier i Champions League. Finalen mot AS Monaco FC endte 3-0 til Porto.

Chelsea[rediger | rediger kilde]

I juni 2004 gikk Mourinho til Chelsea. Han fikk med seg flere medhjelpere fra Porto, og gikk raskt til innkjøp av nye spillere. Fra desember toppet Chelsea ligatabellen og var i sluttspillet i Champions League. I februar 2005 vant klubben ligacupfinalen i Cardiff, der de slo Liverpool F.C. 3–2 etter ekstraomganger.

Den 31. mars 2005 fikk Mourinho to kampers karantene og en bot for å ha brakt sporten i vanry av UEFA. Dette skjedde etter at Mourinho kritiserte dommeren Anders Frisk etter et Champions League-tap for FC Barcelona (en kamp Chelsea senere vant sammenlagt 5-4). Mourinho sa at en av hans medarbeidere hadde sett Frisk prate med Barcelonas trener Frank Rijkaard i pausen, og hevdet at praten påvirket Frisks dømming etter pausen, da han utviste Chelsea-angriperen Didier Drogba. Chelsea måtte klare seg uten Mourinho i de to neste kampene som var mot Bayern. Chelsea avanserte med Steve Clarke ved roret. Chelsea røk ut i semifinalen mot Liverpool.

Den 30. april 2005 kunne klubben feire den første ligatittelen på 50 år. Mourinho greide ikke å ta en ny Champions League-tittel, da Chelsea ble slått ut av Liverpool tre dager etter at ligatittelen var sikret. Sesongen etter vant Chelsea på nytt den engelske ligaen. Dette ble sikret to runder før slutt med 3–0 hjemme mot Manchester United 29. april 2006. I Champions League kom klubben imidlertid ikke lenger enn til åttendedelsfinale, der det dette året ble tap 2–3 sammenlagt mot Barcelona.

Mourinhos karriere i Chelsea endte etter 1–1 resultatet mot Rosenborg i Champions League 2007/2008.[12]

Mellomspill[rediger | rediger kilde]

I desember 2007 takket Mourinho nei til et tilbud fra det engelske fotballforbundet (FA).[13]

Inter[rediger | rediger kilde]

Den 2. juni 2008 takket han ja til å flytte til Milano for å ta over trenerjobben i Inter etter Roberto Mancini.

Den 22. mai 2010 vant Inter over Bayern München 2-0 i Champions League-finalen spilt på Santiago Bernabéu Stadion. Da hadde Mourinho allerede vunnet den italienske serien og den italienske cupen med Inter tidligere i mai. Dermed ble Mourinho den første manageren i Italia i moderne tid til å vinne trippelen.

Real Madrid[rediger | rediger kilde]

28. mai 2010 ble Mourinho trener for Real Madrid. Han vant Copa del Rey og Liga BBVA med klubben. 20. mai 2013 ble portugiseren avskjediget.

Chelsea[rediger | rediger kilde]

3. juni 2013 ble Mourinho ansatt som Chelsea-trener for andre gang.[14] Chelsea kom på tredjeplass i Premier League i den første sesongen, men sesongen etter vant Chelsea både ligaen og ligacupen. Etter en dårlig start på sesongen 2015/16, ble Mourinho 17. desember 2015 avskjediget.

Manchester United[rediger | rediger kilde]

19. desember 2015, allerede to dager etter at han hadde forlatt Chelsea, gikk det rykter i britiske media om at han var påtenkt å erstatte Louis van Gaal som manager for Manchester United. Til tross for at media diskuterte dette jevnlig de neste månedene, ble ryktene aldri kommentert av hverken Manchester United eller Mourinho selv. I timene etter at Manchester United vant sitt 12. FA-Cup-trofé, meldte britiske medier - med BBC i spissen - at van Gaal var blitt løst fra sin kontrakt med Manchester United og at José Mourinho ville ta over som klubbens nye manager.

26. mai hevdet Sky Sports at José Mourinho var ansatt som Manchester Uniteds nye manager[15]. Dette ble bekreftet og annonsert av klubben 27. mai 2016.[16] Den 18. desember 2018 ble det klart at Jose Mourinho ble avskjediget av Manchester United etter en periode med dårlige resultater og krangel med enkeltspillere.[17]

Tottenham[rediger | rediger kilde]

Den 20. november 2019 ble Mourinho ansatt som ny hovedtrener for Tottenham Hotspur FC etter at Mauricio Pochettino fikk sparken dagen før. Mourinho skrev kontrakt til sommeren 2023.[18] 19. april 2021 fikk han sparken.[19]

Roma[rediger | rediger kilde]

Den 4. mai 2021 skev han under en kontrakt til 30. juni 2024 med den italienske klubben AS Roma. Han vil ta over fra sesongen 2021/2022.[20] Hans største tap i karrieren kom mot Bodø/Glimt på Aspmyra 21. oktober 2021, da Roma tapte 6-1 i Conference league. Mourinho innrømte selv at det beste laget vant og at han tok på seg ansvaret for det store tapet, men poengterte også at han måtte prioritere de beste spillerne for Napoli-kampen som bare var noen dager etter Bodø-kampen[21]. Napoli-kampen endte 0-0.

Den 16. januar 2024 fikk han sparken i AS Roma etter dårlige resultater og skuffende tabellplassering i liga.[22]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Turnering Liga Cup Ligacup Champions League Europa League
Klubb Sesong Nasjonale turneringer Europeiske turneringer
UD Leiria 2001–02 7. plass — — — —
Porto 2002–03 Vinner Vinner — — Vinner
2003–04 Vinner Finale — Vinner —
Chelsea 2004–05 Vinner 5. runde Vinner Semifinale —
2005–06 Vinner Semifinale 3. runde 8-delsfinale —
2006–07 2. plass Vinner Vinner Semifinale —
2007–08 5. plass* — — Gruppespill* —
Inter 2008–09 Vinner Semifinale — 8-delsfinale —
2009–10 Vinner Vinner — Vinner —
Real Madrid 2010–11 2. plass Vinner — Semifinale —
2011–12 Vinner Kvartfinale — Semifinale —
2012–13 2. plass Finale — Semifinale —
Chelsea 2013–14 3. plass 5. runde Kvartfinale Semifinale —
2014–15 Vinner 4. runde Vinner 8-delsfinale —
2015–16 16. plass* — 4. runde 8-delsfinale* —
Manchester United 2016–17 6. plass 6. runde Vinner — Vinner
2017–18 2. plass Finale Kvartfinale 8-delsfinale —
2018–19* — — — — —

* = Fullførte ikke sesongen

Meritter[rediger | rediger kilde]

FC Porto

Chelsea FC

Inter

Real Madrid

Manchester United

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Mourinho ble i 2005 utnevnt til storoffiser av Infante Dom Henriks orden.[23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som José Mário dos Santos Mourinho, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mourinho-jose-mario-dos-santos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 171701, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1542742, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ (på en, pt, it, de, fr, es) PlaymakerStats.com, PlaymakerStats.com spiller-ID 79732, Wikidata Q10395044, http://www.playmakerstats.com/ 
  6. ^ José Mourinho to leave AS Roma with immediate effect
  7. ^ «Jose Mourinho: The Jose way» (engelsk). 27. februar 2005. Besøkt 15. august 2016. 
  8. ^ «Why is Jose Mourinho the Special One?». Besøkt 15. august 2016. 
  9. ^ «The making of Jose Mourinho – from translator to Bobby's boy, to Special One and beyond». 26. desember 2015. Besøkt 15. august 2016. 
  10. ^ «Jose Mourinho: the early years». These Football Times. 29. februar 2016. Besøkt 15. august 2016. 
  11. ^ «Jose Mourinho Profile: "The second division was my level." | Soccerlens» (engelsk). 23. februar 2010. Besøkt 15. august 2016. 
  12. ^ «Ga seg etter RBK-kampen». Dagbladet.no. 20. september 2007. Besøkt 10. desember 2007. 
  13. ^ «Mourinho-NEI til England». VG Nett. 10. desember 2007. Besøkt 10. desember 2007. 
  14. ^ ChelseaFC.com: «Mourinho appointed» Arkivert 3. juni 2013 hos Wayback Machine.
  15. ^ Skysports.com: «José Mourinho signs Manchester United contract», 26. mai 2016
  16. ^ Manutd.com: «MOURINHO APPOINTED UNITED MANAGER», 27. mai 2016
  17. ^ Matt Bonesteel (18. desember 2018). «Jose Mourinho fired by Manchester United amid team’s sluggish start». The Washington Post. Besøkt 11. august 2019. 
  18. ^ Jose Mourinho appointed new Head Coach
  19. ^ Club statement
  20. ^ Club statement: José Mourinho
  21. ^ Waale, Didrik Søreide Kjær, Magnus Gjestrum Larsen, Pontus Egelandsdal, Henrik Ljosland (21. oktober 2021). «Etter stortapet: - Et sjokk». dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. oktober 2021. 
  22. ^ José Mourinho to leave AS Roma with immediate effect
  23. ^ Søk på «José Mário Santos Mourinho Félix» i databasen over ordenstildelinger, Cidadãos Nacionais Agraciados com Ordens Portuguesas, fra Portugals presidentembere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: José Mourinho – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=José_Mourinho&oldid=24204492»