Kiel slott
Kiel slott i Kiel i Slesvig-Holsten var en av de sekundære residensene til de slesvig-holstenske hertugene. Slottet fremviste en variert arkitektonisk historie, og kom i senere tid til å bli en av de viktigste sekulære bygningene i Slesvig-Holsten.
Historie[rediger | rediger kilde]
I det 15. århundre kom den middelalderlige borgen gjennom Ribeprivilegiet, i kong Frederik Is besittelse, og han utvidet det til et egentlig slott.
Etter den store nordiske krig ble Slesvig og Holsten delt. Hertugdømmet Slesvig ble fra da av regjert av den danske-norske kongen i en personalunion. Derfor ble gottorpenes hovedresidens Gottorp slott oppgitt, og Kiel slott ble i en overgangsperiode hovedresidens for hertug Karl Friedrich, som nå kun regjerte over Holsten.
Slottet ble fødestedet til sønnen hans Karl Peter Ulrich, den etterfølgende hertug og senere tsar Peter III. Etter Peters død overtok konen hans Katarina den store administrasjonen, og det var i hennes periode at slottes renessansebygning ble forvandlet til et stort barokkpalé. Hun frasa seg sine rettigheter i Slesvig-Holsten i Tsarskoje Selo-traktaten fra 1773, og Holsten fikk dermed i de neste 89 årene den danske konge som overhode. Den festlige overrekkelsen ble holdt på Kiel slott.
I det 19. og 20 århundre tjente slottet flere formål. Universitetet gjorde bruk av det, og det var videre i perioden 1848-1851 sete for Slesvig-Holstens statsforsamling. Under de dansk-tyske krigene ble det anvendt som lasarett og militært hovedkvarter.
Fra 1888-1918 bodde prins Henrik av Preussen der. Han tjente som storadmiral i den keiserlige marine, og Kiel var nettopp på dette tidspunktet en av de viktigste marinehavnene i keiserdømmet. Etter 1. verdenskrig flyttet prinsen vekk, og slottet mistet sin betydning.
Slottet brant ned under 2. verdenskrig, og ruinene ble fraktet bort og erstattet med en ny bygning.