Bass (stemme)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korsangeres stemmeleier
Kvinner Menn
Toneomfanget til en kor-sopran
sopran I (S)
Toneomfanget til en kor-tenor
tenor (T)
Toneomfanget til en kor-mezzosopran
sopran II (mezzosopran)
Toneomfanget til en kor-baryton
baryton
Toneomfanget til en kor-alt
alt (A)
Toneomfanget til en kor-bass
bass (B)

Bass (fra latin: basso – «dyp») er den dypeste mannsstemmen. I korsammenheng (da spesielt mannskor) deles stemmeleiet inn i første bass (lysest) og andre bass (mørkest).

Variasjoner i en bassoktav[rediger | rediger kilde]

Omfanget av en basstemme er vist i grønt. Gult viser énstrøken C.

De laveste bassangerne ligger generelt på C (to C-er under c'). Flere ekstreme bassangere når lavere enn dette.

Innen opera er den laveste tonen i et standardrepertoar for bass D (Osmin i Bortførelsen fra Seraillet)[1], men det er få roller som strekker seg til under F. Selv om Osmins tone er den laveste som er krevet i operarepertoaret, finnes det lavere, både skrevne og uskrevne: for eksempel interpolerer basser tradisjonelt en lav C i duetten «Ich gehe, doch rathe ich dir» i samme opera. Andre valgfrie eller tradisjonelle lave C-er og D-er blir sunget. Den høyeste tonen i bassrepertoaret er a' (Polifemo i Aci, Galatea e Polifemo av Händel); derfor er det få basser som har denne rollen i sitt repertoar.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]