Pianola
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pianola er et felles navn for et automatisk piano. Pianola var egentlig et navn på en modell fra en av de store fabrikantene av automatiske piano. Som forlystelsesmaskin på caféer, puber, skøytehaller og den slags publikumslokaler fantes en myntinnkast som ved bruk startet maskin som da spilte en gledelig melodi. De fungerte som den tidas jukebox. Da mynter som bruktes oftest var en nickel så ble de og kalt for nickelodeon. Det fantes dessuten flere ulike varianter av piano eller orgel baserte musikkautomater med flere instrumenter. Disse kalles ofte orchestrion. Felles for dem er at automatikken oftest baseres på vakuum-prinsippet som kraftkilde og med en perforert papirremse som styring for avspillingen. Avanserte instrumenter kunne variere både tempo og anslag ved hullene i den kodede papirrullen. Musikk til papirrullene ble oftest kodet manuelt fra noter, men i begynnelsen av 1900-tallet hadde en konstruert innspillingspianoet som gjorde det mulig å la berømte pianister og komponister spille inn sine tolkinger av sin musikk som siden ble perforert og da kunne spille opp pianistens tolking med en forbausende kvalitet. Det finnes dokumentasjon som forteller at en av disse innspillingspianoene ble transportert fra Tyskland til Bergen og endte opp på Troldhaugen der Edvard Grieg spilte inn noen av sine eigne komposisjoner. Pianoene som kan ta opp denne typen av ruller kalles ofte for reproducing piano eller reproducers.
De første amerikanske automatiske piano med papirrull for avspilling ble laget i 1895 i Detroit, så hvorfor er de med i westernfilmer? Før denne tida fantes det automatiske pianoet der en stor rull av tre med stifter i, lignende en stor sylinder til en spilledåse, styrte oppspillingen. Disse ble laget allerede på 1800-tallet i Tyskland, Frankrike og Italia og ble kalt gatepiano da de oftes ble trekt rundt på en kjerre og fungerte som et positiv.
