Sanatorium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sanatorium er en eldre betegnelse på et helsehjem, kursted, rekreasjonssted og en klinikk for langtidsbehandling. Begrepet har sin opprinnelse fra det latinske ordet «sanare» hvilket betyr helbrede eller gjøre frisk igjen, og ble særlig benyttet i Norge og andre land om institusjoner for behandling av personer med tuberkulose. En senere anvendelse av begrepet var nervesanatorium. Disse ble primært innrettet til å ta mot og behandle pasienter med nevroser og nervøse lidelser der pasienten ikke var så virkelighetsforskjøvet og urolig at lukket behandling ble nødvendig.

Sanatoriene hadde sin glanstid før antibiotikaens tid. Den tyske legen Herrmann Brehmer hevdet i 1853 at den alvorlige lungesykdommen tuberkulose kunne helbredes, og åpnet i 1863 det første sanatoriet, Brehmerschen Heilanstalt für Lungenkranke i Görbersdorf, Sokołowsko i Polen. Behandlingen måtte starte tidlig etter sykdomsutbruddet, pasientene skulle være i frisk luft og landlige omgivelser, spise næringsrik mat, ha mye ro og hvile, og drive forsiktig trening. Rasjonalet var at pasienters immunforsvar ville styrkes, og dermed i større grad være i stand til overvinne pulmonologiske tuberkuløse infeksjoner.

Tuberkulose-sanatorier ble vanlige over hele Europa fra slutten av 1800-tallet og frem til effektive medisiner ble oppdaget.

Sanatorier i Norge[rediger | rediger kilde]

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Tonsåsen Sanatorium

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]