Regin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergen Regin avbildet av tegneren Arthur Rackham.

Regin er en dverg i norrøn mytologi, sønn av Hreidmar og fosterfar for Sigurd Fåvnesbane. Regin var vis og nevenyttig. Han bygde et hus av glitrende gull og edelsteiner til sin far.

Regin og hans bror Fåvne drepte Hreidmar for det forbannede gullet han hadde mottatt fra gudene etter at de drepte hans andre sønn, Odder. Fåvne ble imidlertid forvandlet til en drage fordi han ønsket å beholde alt gullet (drager symboliserer ofte grådighet i europeisk folklore. Fåvne drev Regin bort fra gullet. Regin slo seg ned blant menneskene. Han lærte menneskene å så, slå, arbeide med metaller, seile, temme hester og andre husdyr, bygge hus, spinne, veve og sy.

Regin sendte Sigurd for å hente tilbake gullet. Han smidde et fantastisk sverd til Sigurd, men det knakk like etterpå. Sigurd fant sin fars sverd, Gram, og fikk Mimir til å reparere og forsterke det. Deretter drepte han Fåvne med det.

Sigurd fikk visdom av å slikke i seg dragens blod, ettersom Fåvne kunne snakke med fugler. Sigurd, som hadde fått vite av fuglene at Regin planla å drepe ham for å ta gullet, drepte sin stefar og tok gullet selv.

I en annen versjon av sagaen er det Regin som er dragen, og Mimir hans bror og fosterfar til Sigurd.