Spiritisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spiritisme (Latinsk: ånd) er en tro på at det finnes en åndeverden, og at mennesker kan komme i kontakt med de avdødes ånder. Såkalte seanser, hvor mennesker gjennom forskjellige ritualer skal komme i kontakt med avdøde mennesker inngår ofte som en sentral del.
Innhold |
[rediger] Historie
Spiritisme: Spiritismen oppstod i 1848 da de to søstrene Margaret Fox og Kate Fox fortalte at de hørte bankelyder i veggen hjemme i byen Hydesville staten New York. [1] De hevdet at bankingen var signaler fra ånder, og kunne tydes. Søstrene begynte etter noen år å reise rundt i USA og holde opptredener hvor de angivelig kommuniserte med de døde. Interessen for fenomenet økte, og samtidig dukket det opp stadig nye medier. I 1888 innrømmet søstrene at det hele bare var noe de hadde funnet på, men forklarte også at bankelydene de hørte, kom fra en avdød persons ånd, og at det befant seg et skjelett begravd under huset. Dette skjelettet ble også funnet senere. Etter dette hadde de allerede overbevist tusenvis om at man kan kontakte de døde. Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet spredte spiritismen seg til de ulike samfunnslag i Europa, også i Norge, der Køber-saken skapte skandale på 1930-tallet.
Et kjent dansk medium var Anna Melloni Rasmussen, [2] som ble avslørt da hun skrev på «åndetavlene» sine med føttene under bordet. Den første internasjonale konferansen for psykisk forskning fant sted i København i 1921. Hovedattraksjon var det danske mediet Einer Nielsen. [3] Han ble avfotografert i mørke på konferansen, med ektoplasma strømmende ut av munnen, og flankert av økonomiprofessor Oskar Jæger, medlem av Norsk selskap for psykisk forskning, og den islandske teologen Haraldur Nielsson. Året etter inviterte selskapet Nielsen til Norge. Her ble han også avslørt. Komitéen sørget for å sy ham inn i en hvit drakt med hette, bare med huller til øyne og munn, og festet armer og ben til stolen han satt i. Likevel lyktes det for Nielsen å lirke fri en hånd, slik at han kunne få tekstilstoffet som han simulerte ektoplasma-frembringelsene, ut av endetarmen der han gjemte det, og opp til munnen. Han ble avslørt av den brune stripen dette etterlot på drakten.[4] Johan Scharffenberg, som satt i komitéen, gav ham diagnosen psykopat. [5]
[rediger] Seanser
Kommunikasjon med ånder skjer angivelig under seanser, der medier bærer fram budskapet fra en ånd. Det kan også skje gjennom såkalt «automatisk skrift», der en ånd angivelig styrer mediets penn. Andre varianter er innringede bokstaver på et glatt ark mens en varmer opp et glass med varmen fra et stearinlys, for så å hviske sitt spørsmål inn. På arket skal alle bokstavene i alfabetet, pluss tallene 1-9 og ordene «Ja», «Nei» og «avslutt» stå. Det sies at man ikke skal ta opp temaer angående død. [trenger referanse]
Deretter holdes den enkelte finger/hånd eller deltagernes hender over glasset som står opp ned. Dette vil da bevege seg over de bokstavene og tallene som er svaret fra den ånden som svarer, og på den måten kan meddele seg til menneskene.[trenger referanse] Det er også mulig og få tak i såkalte Ouja- brett istedenfor å bruke ark.
[rediger] Grupperinger
Spiritisme delte seg i to hovedgrupper: kristne og ikke-kristne spiritister. Disse kan igjen deles inn i de som valgte å forholde seg mest til fysisk mediumisme, og de som sverget for utelukkende mental mediumisme. Enkelte deler av spiritistene snappet opp deler av tidligere pagan tro og praksis, deriblant sjamanistisk praksis og filosofi og utgjorde et av grunnlagene for deler av tenkningen som finnes i vise new age-miljøer i dag, blant annet. Fysisk mediumisme vil si at man via et medium (og åndeverdenen) forårsaker fysiske hendelser i denne verdenen, f.eks såkalt 'levitasjon' (mennesker eller objekter letter fra gulvet og svever), 'apport-fenomener' (objekter eller annet dukker opp fra intet), 'materialiseringer' (deler eller hele skikkelser, ofte mennesker eller dyr materialiseres i et rom ut fra en påstått åndelig-fysisk substans spiritistene kaller 'ektoplasma'. Denne substansen dannes via mediumets kropp, samt deler av de andre i seansesirklen samt fra åndeverdenen.
[rediger] Kritikk
Påståtte medier som hevder å kunne komme i kontakt med døde, har blitt kritisert for å skade sine klienter psykisk, fordi de forstyrrer og stopper en nødvendig sorgprosess hos mennesker som har mistet noen av sine nærmeste. Dette kan sammenlignes med å holde et sår åpent ved å stadig pille i det. Skeptikere sammenligner gjerne mennesker som hevder å være medier, med vampyrer, fordi de parasitterer på sine villige og ofte betalende ofre.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/212735
- ^ http://www.answers.com/topic/anna-melloni-rasmussen
- ^ http://www.answers.com/topic/einer-nielsen
- ^ http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/212735
- ^ Tonje Mehren: «Åndenes sirkus», Morgenbladet 3.april 2009

