Frøis Frøisland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frøis Frøisland,
Foto: Anders Beer Wilse

Nils Frøis Frøisland (født 4. februar 1883Raufoss, død 29. januar 1930 i Kristiania) var en norsk journalist og krigsreporter, før han ble redaktør i Aftenposten fra 1919 til sin død.[1]

Faren var Nils Frøisland (1852–1924) (sønn av Nils og Anne Marie Frøisland), skogeier og leder for fyrstikkfabrikken Rødfoss Bruk på Vestre Toten.[2] (Se også Johan Enger, svoger til Nils Frøisland). Frøis Frøislands bror, Arve Frøisland, var Nasjonal Samlings eneste demokratisk valgte ordfører.

Frøis hadde sitt examen artium fra Hamar i 1900 og studerte både ved Krigsskolen ett år samt ved legestudiet, før han ble cand.jur. 1907 ved Universitetet i Oslo. Etter en sci-fi aprilspøk i tidsskriftet Fri Presse 1908 meldte han overgang til Aftenposten og jobb som korrespondent i Paris fra 1911. Året etter var han avisens reporter fra Sommer-OL 1912 i Stockholm.

Under den første verdenskrig holdt han en lang rekke populære foredrags-serier i hjemlandet med musikk fra opplevelsene i Frankrike. I 1919 overtok han redaktørpinnen etter Ola Christofersen, et verv han delte med Thorstein Diesen de første seks år, hvorefter han var eneste leder. Under hans ledelse ble A-magasinet startet ved nyttår 1926. Det var av ham at Sigrid Undset ble underrettet om sin Nobelpris i 1928.[3] Men, han døde av kreft. Hans datter Anne-Marie (1921-2010) var antikvitetshandler og kunster, gift med Jakob Weidemann. Sønnen Helge (født 1923) tok del i Milorg og ble skutt etter slaget ved Havn gård i Sel den 29. mars 1945.[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Frøis Frøisland (1916). Fra Paris og Frankriges front under krigen. Cammermeyer. 
  • Frøis Frøisland (1928). Fortellinger fra fronten : ti års minner og mer fra verdenskrigen. Gyldendal.  [Engelsk utgave: The man with the X-ray eyes & other stories from the front (Harper & Brothers, 1930)]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frøis Frøisland i Store norske leksikon
  2. ^ Faren hadde i 1885 bidratt med 400 kroner slik at Knut Hamsun kunne dra til USA.
  3. ^ Nan Bentzen Skille (10.11.2003). «Gorkij eller Undset». NRK, P2-akademiet. 
  4. ^ Gunvor Gjessing (4.6.2010). «Anne Marie Weidemann, nekrolog». Aftenposten.