Otto Bahr Halvorsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Bahr Halvorsen (født 28. mai 1872 i Christiania, død 23. mai 1923) var en norsk politiker (H) og jurist.
Han var cand.jur. fra 1896, og drev eget advokatkontor i Kristiania fra 1904.
Halvorsen var norsk statsminister første gang i Otto Bahr Halvorsens første regjering fra 21. juni 1920 til 22. juni 1921, og igjen fra 6. mars 1923 til sin død to måneder senere. I sin tid som statsminister ledet Halvorsen også Justisdepartementet.
Halvorsen representerte en sosial reformlinje i sitt parti.
[rediger] Ekstern lenke
| Forgjenger: Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten F. A. Martin Olsen Nalum |
Stortingspresident |
Etterfølger: Carl Joachim Hambro d.e. Gunder A. J. Jahren, Ivar Lykke |
| Forgjenger: Jens Bratlie |
Leder for Høyre |
Etterfølger: Ivar Lykke |
Frederik Stang (1873–80) | Christian August Selmer (1880–84) | Christian Homann Schweigaard (1884) | Johan Sverdrup (1884–89) | Emil Stang d.e. (1889–91) | Johannes Steen (1891–93) | E. Stang (1893–95) | Francis Hagerup (1895–98) | Steen (1898–1902) | Otto Albert Blehr (1902–03) | Hagerup (1903–05) | Christian Michelsen (1905–07) | Jørgen Løvland (1907–08) | Gunnar Knudsen (1908–10) | Wollert Konow (1910–12) | Jens Bratlie (1912–13) | Knudsen (1913–20) | Otto Bahr Halvorsen (1920–21) | Blehr (1921–23) | Halvorsen (1923) | Abraham Berge (1923–24) | Johan Ludwig Mowinckel (1924–26) | Ivar Lykke (1926–28) | Christopher Hornsrud (1928) | Mowinckel (1928–31) | Peder Kolstad (1931–32) | Jens Hundseid (1932–33) | Mowinckel (1933–35) | Johan Nygaardsvold (1935–)
