Tunna

Tunna
Land		Norge
Fylke		Innlandet
Kommune		Tynset
Lengde		52,14 km
Nedbørfelt		660,1 km²
Middelvannføring		6,13 m³/s
Start		Eidsfjellet
– Høyde		1 020 moh.
– Koord.		62°29′34″N 10°27′19″Ø
Munning		Glåma 2 km vest for Tynset
– Høyde		478 moh.
– Koord.		62°16′33″N 10°44′52″Ø
Sideelver		Lona, Magnilla, Gløta

Tunna er ei elv i Tynset kommune i Innlandet. Den har utspring fra Eidsfjellet og renner mot sørøst til den munner ut i Glåma ved Tynset sentrum. Elva er 52,1 km lang, og har et nedbørfelt på 660,1 km². Middelvannføringen ved munningen er 6,13 m³/s.

Elvas løp

Tunna har sine øverste kilder på sørsida av Eidsfjellet, nordøst for Kvikneskogen, og begynner som en rekke fjellbekker som samles i Tunntjønnan (820–840 moh). Herfra renner elva mot øst ned mot øvre Tunndalen, hvor den snur mot sør. Mange små sideelver kommer ned fra de slake, skogkledte fjellsidene, og i den myrlendte dalbunnen fortsetter Tunna mot sørvest ned mot Kvikneskogen. Her går elva i et svingete og meanderende løp over det flate landskapet, og mottar flere sideelver fra vest, før den renner inn i Stugusjøen (676 moh). Etter Stugusjøen renner elva mot sørøst, og mottar den første av de store sideelvene, Gløta, fra fjellene i vest. Ved Storåsen endrer elva karakter, og i stedet for den flate, myrlendte dalbunnen går elva inn i en smal V-dal, som etter Tunnfossen får preg av et elvejuv hvor de store sideelvene Magnilla og Lona kommer inn fra nord. Langs Tunna ligger store terrasserte og gjennomskårete breelvavsetninger, som er til dels sterkt ravinerte og danner et særpreget landskap. Rundt fem kilometer før munningen vider dalen seg ut igjen, og elva renner gjennom Hansælgrenda og slynger seg over slettene før den munner ut i Glåma rundt to kilometer vest for Tynset sentrum.

Sideelver

Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva.

• Lona – ved Lonåsen, fra nordøst
  • Ørvilla – 14 km nordøst for Lonåsen, fra øst
• Magnilla – 2 km vest for Lonåsen, fra nord
  • Gjera – 4 km nord-nordvest for Lonåsen, fra nordøst
• Gløta – 2 km sørøst for Stugusjøen, fra vest

Inngrep og bruk

Det er ingen utbygd vannkraft i vassdraget. Det var tidligere et lite kraftverk i Tunnfossen, bygget i 1898 av Tynset elektrisitetsverk. Det utnyttet et fall på 7,5 meter og hadde en ytelse på 92 kW. Demningen ble tatt av flommen i 1966.

Kovertjønnan og Bjørntjønnan ble i 1969 og 1975 demt opp for å bedre fiskeproduksjonen.

Riksvei 3 går parallelt med hovedelva fra Tynset til Kvikneskogen. Flere hytteområder er etablert i nedbørfeltet, spesielt i øvre deler.

Det ligger aktive gårdsbruk langs hele Tunnas hovedløp og langs sideelva Lona. Regionen har fra gammelt av vært et hovedområde for seterbruk, men de gamle stølene som fortsatt er i bruk er sjeldne. Det drives skogbruk i hele nedbørfeltet, og langs elva finnes kulturminner knyttet til tømmerfløting.

Vern

Sideelvene Lona og Magnilla ble vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag i 2005. En betydelig del av nedbørfeltet er også vernet etter naturmangfoldsloven: De nordligste delene av nedbørfeltet ligger innenfor Forollhogna nasjonalpark, og i tilknytning til nasjonalparken ble også Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde og Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde opprettet. I vest ligger Knutshø landskapsvernområde, som omfatter øvre del av sideelva Gløta, og i hoveddalføret ligger Sørsjøen naturreservat, som omfatter myrområdene ved Tunnas samløp med Gløta.