Julussa
| Julussa | |||
|---|---|---|---|
 Tapping av Ringlidammen øverst i Julussa, april 1929. Veien over brua er daværende Trysilvegen, nå Ringlivegen etter omlegging av riksvei 25. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Elverum, Åmot | ||
| Lengde hovedløp | 40,24 km[1] | ||
| Lengde totalt | 46,95 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 316,01 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 4,88 m³/s[2] | ||
| Start | Bergesjøen | ||
| – Høyde | 322 moh. | ||
| – Koord. | 60°59′15″N 11°46′33″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Bergesætra, Elverum | ||
| – Høyde | ca 500 moh. | ||
| – Koord. | 62°15′44″N 11°00′44″Ø | ||
| – Vannstreng | Brennbekken – Bergesjøen – Julussa | ||
| Munning | Rena ved Mælen | ||
| – Høyde | ca 185 moh. | ||
| – Koord. | 61°09′47″N 11°26′43″Ø | ||
| Sideelver | Ringsåsbekken, Holma | ||
 Julussa 61°10′00″N 11°27′00″Ø | |||
Julussa (også skrevet Julusa)[3] er en elv i Innlandet som har sitt utspring fra Bergesjøen, 322 moh., og renner mot nord gjennom dalføret Julussdalen til den renner ut i elva Rena i rett vest for Løpsjøen.
Julussa er kjent for stor tømmerfløtingshistorie, og Julussakonflikten i 1927 er av nasjonal betydning. Siste tømmerfløting i elva var i 1969.
[rediger | rediger kilde]
Opprinnelsen til navnet er ukjent og Norsk stadnamnleksikon viser frem to tolkninger av hva navnet kan komme av.[4]
Den første tolkingen Norsk stadnamnleksikon viser frem er publisert i Norsk Allkunnebok[4] hvor Eivind Vågslid skriver at navnet kan komme fra en julausa (den lydløse) avledet av jua (tute om fossedur) slik at navnet betyr uten fossedur.[5]
Den andre tolkningen er av Arve Borg og publisert i boka Austlandsmål.[4] Borg mener at Julussa kan ha navnet sitt fra gården Julusmoen som kan ha fått navnet fra kverner med hjulhus som overbygg for vannhjulene.[6] Borg skriver at slike hjulhus var vanlige i eldre tider og stedsnavnene langs elva vitner om at det har vært flere sager og kverner langs Julussa.[6] Videre skriver Borg at Julussa var kjent og trafikkert lenge før Julusmoen ble bygget og at hvis elva har fått navn etter hjulhusene så kan ikke dette være det eldste navnet.[6] Borg peker på at det hender at elver kan få nytt navn etter de gårdene som ligger langs vassdraget.[6]
Norsk etternavnleksikon skriver at opphavet til navnet Julussa er ukjent, men det første leddet kan komme av ordet hjulhus som hører til vannhjul.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 31. oktober 2016
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 31. oktober 2016
- ^ a b c Norsk stadnamnleksikon. Samlaget. 1980. s. 176. ISBN 8252109993.
- ^ Kristian Gleditsch (1956). «Julussa». I Arnulv Sudmann. Norsk allkunnebok. VII bandet. Oslo: Fonna. s. spalte 79-80. «(av *Julausa, den ljodlause, til jua, tuta, om fossedur. E.V.)»
- ^ a b c d Arve Borg (1974). «Namn som talar». I Ola Skogstad. Austlandsmål. Språkarv og språkbruk på indre Austlandet. Samlaget. s. 119. ISBN 8252103014. «Julussa er ei å som renn nordover frå Bergesjøen til ho møter Rena i Åmot. Langs denne åa har det vori fleire sager og kvernar. Stadnamna vinar om det. Vi har f. eks. bruket Sagmoen. Lenger ute ligg Julusmoen. Denne garden kan ha fått namnet sitt fordi det var kvernar med hjulhus som overbygg for vasshjula. Slike hjulhus var vanlege i eldre tider. Etter Julusmoen kan Julussa ha fått namn. Dette kan såleis ikkje vera det eldste namnet på denne åa. Åa var kjend og trafikkert lenge før Julusmoen vart bygd. Ferdesvegen til Trysil har alltid gått over Julussa, og folk frå Berge (østre), Breum og Mo har frå gammal tid fari fram og attende over dette vassdraget. Det hender at ei å eller ei elv kan få nytt namn alt etter dei gardane som ligg langs vassdraget.»
- ^ Olav Veka (2000). Norsk etternamnleksikon. Samlaget. s. 215. ISBN 8252154328. «Julusmoen 33 (Hed 18), av gardsn. i elverum FL elvenamn Julussa uvisst opphav (avleidd hjulhus til vasshjul?)»