Göta älv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fossene ved Trollhättan.

Koordinater: 57°41′35″N 11°54′30″Ø Göta älv (norrønt: Gautelfr, norsk også Gøtelv) er en av de største elvene i Sverige. Den går fra innsjøen Vänern ved Vargön rett øst for Vänersborg, sørover via Trollhättan, Lilla Edet, Ale og Kungälv hvor den deler seg i to armer; hovedåren fortsetter sørover og Nordre älv mot sydvest. Begge renner ut i Kattegat, og mellom disse to elvearmene ligger øya Hisingen.

Grensen mellom elven og havet ved munningen går fra et fiskesynspunkt langs en linje fra den nordligste odden på Älvnabben ved Västerberget over Knippelholmens fyr til venstre piren ved Arendals småbåtshavn på Hisingen.

I Göteborg fører Tingstadstunnelen en motorveg under elven. Trollhätte kanal går bitvis parallelt med Göta älv med sluser i Vänersborg, Trollhättan og Lilla Edet. Göta älv har en omfattende skipstrafikk til og fra ulike havner langs elven og ved Vänern. Fra Vänern fører Göta kanal videre til Østersjøen.

Det ligger flere vannkraftverk langs elven, ved Vargön, i Trollhättan (Hojum og Olidan) og i Lilla Edet. Elven er også en drikkevannskilde for Göteborgs kommune. Inntaket skjer ved Lärjeholm hvor Lärjeån munner ut Göta älv og vannet pumpes videre til vannverket ved Alelyckan for rensing.

Nordre älv[rediger | rediger kilde]

Nordre älv, inntil 1700-tallet: Kongälv, er det nordre elveløpet fra Kungälv til Kattegat, i en lengde på ca. 16 km. Det delte elveløpet medfører at Hisingen er adskilt fra fastlandet i nord, øst og syd og derved er en øy. Inntil 75% av vannføringen i Göta älv nord for Kungälv renner ut i Nordre älv.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fortidsminner vitner om at det har bodd mennesker langs Göta älv i tusener av år. De første mennesker bosatte seg i nærheten av fossene ved Lilla Edet, Trollhättan og Vargön øst for Vänersborg. Frem til 1658 utgjorde Göta älv Norges sørøstlige riksgrense, med unntak av enklaven Skårdal ovenfor Båhus festning. Nordre älv var samtidig en innenlandsk elv i Norge. Den sydligste delen av elven var inntil 1200-tallet riksgrense mellom Norge og Danmark, den eneste landverts grense mellom de to land i historien.

I følge sagaene seilte den norske vikingkongen Harald Hardråde med en flåte med opp til 60 skip opp hele elven til Vänern i 1064. Göta älv var på grunn av stryk og fosser ikke seilbar hele vegen slik at skipene måtte trekkes på land og slepes forbi fossene.

Göta älv har vært en av Sveriges viktigste handels- og transportårer gjennom hele landets historie. I middelalderen oppsto bysamfunn ved fossene og langs elven basert på transport, handel, fiskeri og håndverk. De mindre skipene kunne man fortsatt trekke forbi fossene, men det meste av frakten og godset ble lastet om i Vänersborg og Lilla Edet. Mellom disse to byene ble varene transportert med heste- og oksekjerre inntil man igjen kunne benytte skip.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]