Rena (elv)
| Rena | |||
|---|---|---|---|
 Oppstrøms fra tettstedet Rena | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Rendalen, Åmot | ||
| Lengde | 165 km | ||
| Nedbørfelt | 3 967 km²[1] | ||
| Start | Sammenløp Tysla og Unsetåa | ||
| – Høyde | ca 265 moh. | ||
| – Koord. | 61°55′01″N 11°04′07″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Storkletten, Tynset | ||
| – Høyde | ca 1050 moh. | ||
| – Koord. | 62°15′44″N 11°00′44″Ø | ||
| – Vannstreng | Jobekken – Brya – Finnstadsjøen – Unsetåa – Rena | ||
| Munning | Glomma ved Rena | ||
| – Høyde | ca 185 moh. | ||
| – Koord. | 61°08′09″N 11°23′06″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Hårrenna, Otta | ||
| – Venstre | Kverninga, Mistra, Flena, Glesåa, Deia, Osa, Julussa | ||
 Rena 61°08′08″N 11°23′10″Ø | |||
Rena er ei elv som renner gjennom Rendalen og Åmot kommuner i Innlandet. Elva har en lengde på 165 kilometer, og med et nedbørsfelt på 3 967 km² er det et av Norges 20 største vassdrag.[1] Elva har sitt utspring i fjellområdet som kalles Fonnåsfjellet, øst for Tron, og renner sammen med Glåma ved tettstedet Rena.
Renas tilløp er to mindre elver: Tysla, som danner Tylldalen vest for Fonnåsfjellet, og Unnsetåa eller Finnstadåa, som renner sørover helt fra Tolga kommune og videre nedover øst for Fonnåsfjellet. I siste istid var Tylldalen demmet opp av ismasser, som på et tidspunkt brast, og store mengder vann flommet gjennom fjellveggen i vest og dannet Jutulhogget.
Tysla og Unsetåa renner sammen til Rena ved stedet Elvål, og 5 kilometer nedenfor dette ligger kirkestedet Øvre Rendal med tettstedet Bergset. Etter 15 kilometer danner Rena Lomnessjøen på 255 moh., ved kirkestedet Ytre Rendalen og tettstedet Otnes. Fra Kvernesodden sør i Lomnessjøen går et 3 kilometer langt elveløp ned til møtet med Mistra ved Åkrestrømmen og utløpet i Storsjøen på 251 moh. Storsjøen er en av Hedmarks største innsjøer. Nederst i Storsjøen renner elva inn i Åmot kommune.
Dalføret er skogrikt, særlig barskog.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Elver med størst nedbørfelt». NVE. 1. april 2009. Arkivert fra originalen 8. september 2015. Besøkt 14. juni 2015.