Byregion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En byregion, eller en storbyregion, er et geografisk område som består av en eller flere nærliggende byer og deres omland. Integrasjon med omlandet blir stadig viktigere for moderne byer, og byene og deres omland flyter stadig mer sammen. Høy mobilitet er noe som karakteriserer en byregion. Grensene for byregionen er blitt mer flytende. Det er typisk for byregioner at nye relasjoner eller samhandlingsmønstre stadig oppstår og at gamle forsvinner. Derfor vil kartet over byregionene stadig være i endring, særlig der byene ligger tett.

Byregioners struktur[rediger | rediger kilde]

Kommunene i en byregion kan betegnes som senterkommune (bykommune), rundt denne ligger forstadskommuner og pendlingskommuner, ut fra deres viktigste funksjon i regionen som helhet. Studier av byregioner dreier seg ofte om dynamikken i urbaniseringsprosessen.

Begepet byregion, (engelsk: metropolitan area) er ikke basert på byens synlige strukturer, men på byens funksjon som sentralsted for et større område. Man bruker også begrepet storbyregion for å understreke at dette er mest relevant å anvende for byer over en viss størrelse. Pendling til og fra bysenteret, byens pendlingsomland, er ofte definisjonsgrunnlaget for å avgrense den funksjonelle byregionen. Større tettsteder, med en viss pendling til storbyen, regnes med i en byregion. I undersøkelser av byregioner avgrenses regionene ofte med kommunen som den minste enhet. Statistikk som gjør det mulig å trekke mer nøyaktige grenser finnes ikke.

De administrative grenser, vanligvis kommunegrenser, brukes også til å definere byer. I noen tilfelle kan byen defineres som en gruppe kommuner under en regional administrasjon. Det er lett å skaffe data for administrative områder, men det er ofte slik at de ikke er i overensstemmelse med den virkelige utstrekningen på byen.

Begrepet tettsted eller urban area er basert på byens mest iøynefallende egenskap, tett bebyggelse, et sammenhengende bebygd område, medregnet forsteder. Den vanligste tillatte maksimale avstand mellom bygninger er 200 meter. Flyfoto er et godt materiale for å avgrense urban area. Man kan også bruke begrepet agglomeration som betyr et utvidet byområde. Administrative grenser tar man ikke hensyn til når det sammenhengende bebygde område avgrenses. Tettstedet Oslo er et eksempel på urban area, eller et tettsted.

Metoder for avgrensing av byregioner[rediger | rediger kilde]

Byregioner defineres gjerne som et felles bolig- og arbeidsmarked. Statistikk for pendling legges som regel til grunn for avgrensing av en region. Det er mest vanlig å avgrense byregioner etter pendlingsomland; at en viss del av befolkningen i en kommune har daglige arbeidsreiser til regionsenteret. Byens handelsomland er et annet kriterium som brukes; en kommunes tilhørighet til en byregion avhenger av hvilken by befolkningen oppfatter som sitt naturlige sted for innkjøp. Avisomland er ytterligere en metode for å definere en bys omland.

Flerkjernebyregioner[rediger | rediger kilde]

Dersom de opprinnelige byene har beholdt sine respektive bykjerner kalles byregionen også for en flerkjernebyregion, f.eks Nedre Glomma regionen omkring tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg og Stavangerregionen omkring tettstedet Stavanger/Sandnes.

Byregioner i Norge[rediger | rediger kilde]

utdypende artikkel: Byregioner i Norge

I den såkalte storbymeldingen[1] fra 2002–03 defineres 16 by- og storbyregioner i Norge.

Stor-Osloregionen hvor Drammen- og Mossregionen inngår er et eksempel på en byregion eller en storbyregion i Norge, og Stor-Osloregionen er Norges største byregion.

Trondheimsregionen er det sammenhengede bo- og jobbeområdet til Trondheim. Byregionen har et folketall på 275 485 innbyggere per 1. januar 2014, og er i stor vekst.

Tettsted og byregion[rediger | rediger kilde]

Begrepene byregion og tettsted må ikke forveksles; de har en innbyrdes sammenheng, og begge dreier seg om studier av urbanisering. Et tettsted defineres som et sammenhengende bebygd område; det er den fysiske bebyggelsen som definerer områdets avgrensing. Byregionen defineres derimot etter befolkningens samhandlingsmønster, i det en stor del av den arbeidsføre befolkningen søker inn mot et regionsenter i sine daglige arbeidsreiser.

En byregion vil som regel bestå av flere tettsteder slik disse er definert av Statistisk Sentralbyrå.

Internasjonal bystatistikk[rediger | rediger kilde]

Det er forskjeller fra land til land i definisjonene på hva som konstituerer en by, og hvilke metoder som brukes til å avgrense byer statistisk og geografisk. Derfor kan det by på problemer å sammenlikne byer og byområder ulike steder i verden.

I internasjonal statistikk over byer og deres folketall og arealer støter man oftest på tre ulike definisjoner av en by:

  • Byen definert av formelle administrative grenser, oftest i form av kommunegrenser. Oslo kommune er et eksempel på denne type by-avgrensing.
  • Byen definert som et sammenhengende bebygd område, tettsted.
  • Byen som byregion eller storbyregion, definert av omfanget av pendling inn mot et sentralt område i byregionen. Stor-Osloregionen er et eksempel.

Oslo kommune har 590 041 innbyggere (pr. 1. april 2010). Tettstedet Oslo hadde 876 391 innbyggere pr. 1. januar 2009, og Stor-Osloregionen hadde 1 403 268 innbyggere 1. april 2009.

Internasjonale metropolområder[rediger | rediger kilde]

En metropol eller storby er en by med over en halv million innbyggere, og som hovedregel minst én million innbyggere i byområdet med forsteder. Ordet metropol kommer fra gresk metropolis, som betyr «moderby». Et metropolområde (av og til forkortet til metroområde) eller storbyområde vil da dekke hele området rundt denne storbyen, utifra f.eks en pendletid på 1-1,5 time med ulike transportmiddel til denne byens sentrum. Med moderne motorveier og jernbane kan dermed metroområdene bli relativt store, vesentlig større enn tettsteder (engelsk: urban areas) mange steder. Samtidig vil antall innbyggere i metropolområdet svinge veldig utifra hvordan man definerer «vanlig pendletid».

Spesielt i det vestlige Tyskland og Nederland er metropolområder fremtredende (i forhold til at tettstedene ikke er gigantiske): Områdene er flate, det ligger mange byer tett-i-tett, og transportnettene er svært gode. Det er likevel ikke gitt at metropolområdene pr definisjon skal være større enn tettstedene: Siden metropolområdene er avgrenset av reisetid, vil svært store tettsteder strekke seg utenfor metropolområdene, spesielt hvis ikke transportårene er tilpasset all trafikken. Manila er et eksempel på sistnevnte (20 millioner innbyggere i tettstedet, "kun" 11 millioner i metropolområdet).

Det eneste metropolområdet i Norge er Stor-Osloregionen, grunnet for lavt folketall i de andre større byene i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]