Violone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moderne kopi av en historisk violone

Violone eller bassgambe er et historisk strykeinstrument i gambefamilien.

På grunn av byggemåten regnes violonen som en overgangsform til kontrabassen. I motsetning til en viola da gamba som holdes mellom beina settes violonen på gulvet lik en kontrabass. Violonen finnes både på gambe- og fiolinform. Også violoner som ellers er på gambeform kan ha de fiolintypiske f-formede tonehullene.

En violonespiller kalles violonist og må ikke forveksles med en fiolinist. Merk at på fransk kalle fiolin for violon slik at på fransk blir en fiolinist kalt violoniste.

Violone hos Johann Sebastian Bach[rediger | rediger kilde]

Johann Sebastian Bach betegnet alltid det dypeste strykeinstrumentet «violone», og i sine fullt besatte verk (for eksempel kantatene) lot han instrumentet bare sjelden ta pause.[1] Ifølge de siste forskningsresultater[2] skal det ha eksistert en lokal tradisjon i Weimar der violonen var et åttefots-instrument.[3] I partiturer fra Köthen og Leipzig noterer Bach instrumentet i D, ofte også i C. Sannsynligvis er det snakk om to ulike sekstenfotsinstrumenter som Bach stort sett betegner som violone grosso. I Brandenburgerkonsertene forekommer alle tre instrumentene.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alfred Dürr: Die Kantaten von Johann Sebastian Bach. Bind 1. Bärenreiter, Kassel 1971, ISBN 3-423-0-4080-7.
  2. ^ Laurence Dreyfus: Bach’s Continuo group. Harvard University Press 1987, ISBN 067406030X.
  3. ^ Johann Gottfried Walther: Musikalisches Lexicon oder Musicalische Bibliothek …, Leipzig (av Wolffgang Deer) 1732, nyutgave redigert av Richard Schaal. Bärenreiter, Kassel 1953 og studieutgave, redigert av Friederike Ramm, Bärenreiter, Kassel 2001, ISBN 3-7618-1509-3.
  4. ^ Ares Rolf: J. S. Bach, Das sechste Brandenburgische Konzert. Klangfarben, Dortmund 2002, ISBN 3-932676-09-2.