Bilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et bilde er det man ser, enten det er stort eller lite, flatt eller tredimensjonalt. I overført betydning kan et bilde også være en forestilling en «ser inne i seg».
Bilde kan også brukes om fotografi eller maleri.

Et bilde er et synsinntrykk, altså det vi ser. Ordet brukes særlig om avbildninger, det vil si gjengivelser eller etterlikninger av den synlige virkeligheten eller av uvirkelige eller tenkte visuelle forestillinger. Slike bilder gjengis vanligvis på et plant, to-dimensjonalt underlag, enten det er et papir, en vegg, en TV-skjerm eller dataskjerm. Bilder kan altså omfatte alt fra abstrakte symboler og enkle tegninger til malerier, fotografier og levende filmbilder, men det kan også være sterke synsopplevelser eller imaginære stjernebilder på nattehimmelen.

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Ordet bilde kan brukes på mange måter på norsk. Bilde kan i overført betydning betegne noe konkret som anskueliggjør noe abstrakt. Det kan således være språklige symboler, metaforer eller lignelser, bildeskapende skildringer, framstillinger og beskrivelser eller indre bilder, altså konkrete forestillinger, ideer og oppfatninger. At Gud skapte menneske i sitt bilde betyr at han hadde seg selv som forbilde. Helhetsbilde, det politiske bildet, sykdomsbilde, lydbilde eller å regne med i bildet er andre uttrykk. Ordet bilde kan også brukes om en scene i et teaterstykke, det vil si et tablå eller opptrinn.

I avisspråk og andre steder blir ofte bilde feilaktig brukt bare om fotografi i motsetning til for eksempel tegning.

Etymologisk stammer ordet bilde fra oldnordisk bilæti som igjen kommer fra gammelsaksisk biliþi eller nedertysk bilde eller belde, visstnok med grunnbetydninga «noe som svarer til eller er lik med noe annet»

Bildenes psykologi og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Synet er menneskets viktigste sans, og vi oppfatter bilder og synsinntrykk raskere og mer effektivt enn de fleste andre dyrearter. Dette viser seg særlig i vår evne til å kjenne igjen andre mennesker og å tolke ansiktsuttrykk. Bildenes sterke psykologiske virkning gjenspeiles ellers blant annet i effekten av farlige og sterke bilder, for eksempel i pornografi eller gjennom bildeforbudet i kristendommen og islam. Å selv lage bilder tilfredsstiller vårt behov for å skape og lage noe vakkert, men også ønsket om å kommunisere, bli sett og sette spor etter oss.

Som andre kunstuttrykk og kommunikasjonsmidler formidler også bilder både tanker og følelser. I motsetning til tekst, som ofte uttrykker noe abstrakt, er bilder konkrete og kan romme håndfast informasjon. De fleste bildene krever dessuten ingen opplæring for å kunne forstås, men virker umiddelbart, og kan derfor appellere lettere til følelsene våre. I tillegg har en alltid kunnet lagre bilder på en eller annen måte, og de egner seg derfor godt som informasjons- og kommunikasjonsbærere, for eksempel i form av kart eller indirekte som visuelle symboler for lyder og ord, det vil si som bokstaver.

Bilder i samfunnet[rediger | rediger kilde]

De eldste bildene[rediger | rediger kilde]

De eldste avbildningene vi kjenner, er bergkunst som hulemalerier og helleristninger. De kan ha hatt religiøse og kultiske funksjoner, men ble også lagd for å fortelle historier og minne om tidligere tider. Siden har bilder blitt brukt i stadig flere sammenhenger. De første har antakelig hatt en slags magisk kraft og autoritet som siden ble overført til utsmykking av byggverk som i seg selv var uttrykk for makt. De estetiske egenskapene ved bildene har vært en naturlig del av opplevelsen til alle tider, men fikk først i moderne tid en egenverdi som kunst for kunsten egen skyld. På samme måte må en regne med at bilder alltid har vært psykologisk motivert ut fra et personlig uttrykksbehov, selv om navngitte bildekunstnere er et forholdsvis nytt fenomen i historien.

Oppfinnelser og massekommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Parallelt med bildekunsten i palasser og kirkebygg, har det alltid vært enklere bilder på bruks- og pyntegjenstander i folkekunsten. Etter at boktrykkerkunsten ble oppfunnet rundt 1500 ble imidlertid avanserte bilder sakte, men sikkert en massevare tilgjengelig for alle. Dette gjaldt særlig på 1800-tallet da nye oppfinnelser og reproduserende teknikker som litografi og fotografi og ikke minst mye billigere, treholdig papir la grunnlaget for moderne massekommunikasjon. Originalbilder ble nå kopiert og spredt i illustrerte magasiner og bøker, på plakater og postkort, og vi fikk de første tegneseriene og enkle kameraer for folk flest. På 1900-tallet fortsatte veksten med nye, populære bildemedier som film og etter 2. verdenskrig også TV.

Det moderne bildesamfunnet[rediger | rediger kilde]

Mennesker i den rike delen av verden møter profesjonelle bilder praktisk talt straks de slår øynene opp.

I dag er det profesjonelle bilder praktisk talt overalt, og det moderne informasjonssamfunnet kan like gjerne kalles et bildesamfunn. Det skyldes flere forhold. Fjernsynet spredte seg raskere og videre enn noe annet da det ble innført for rundt femti år siden. Siden har programtilbudet vokst i takt med stadig økende vareproduksjon, større personlig frihet og kommersielt press, og TV masseproduserer hver dag bilder i enorme mengder. De siste tiåra har det dessuten kommet nye bildemedier som video, datateknologi, internett, digitale kameraer og bildetelefoni. Teknologien har også gjort det billigere og enklere å gjengi bilder i stadig flere trykte medier.

Den generelle kulturelle aktiviteten i samfunnet, både når det gjelder tekst, lyd og bilder, er større nå enn noen gang. Bildeproduksjonen er blitt industrialisert og internasjonal, og raske bilder er en forbruksvare for alle. Enkelte mener dette har ført til en hekstisk, overflatisk og utseendefiksert bildekultur der underholdning og forbruk går på bekostning av andre verdier og opplevelser. Andre mener både publikum og bildeskaperne har fått økt kompetanse i å forstå bilder, og at synssansen, som alltid har vært menneskets viktigste, blir stimulert mer og bedre enn noen gang.

En av de store bildeteoretikerne er Roland Barthes.

Bilder i kunsten[rediger | rediger kilde]

Kunstnere som arbeider med bilder, er ofte særlig opptatt av komposisjonen, det vil si hvordan de ulike bildeelementene settes sammen, og den grafiske virkninga av linjer og flater. Viktig er også farger, teksturer, lys og skygge, romvirkninger og andre effekter og illusjoner for å gjenskape en tredimensjonal virkelighet på et flatt underlag. Bildekunst er for øvrig en samlebetegnelse som ikke bare omfatter plane bilder, men også skulptur, film, performance og annet.

Kunstformer som formidles gjennom mer eller mindre flate bilder, er:
MaleritegninggrafikkcollagemosaikkglassmaleribilledvevIlluminert manuskriptgraffitifotografifilmlyskunstvideo- og datakunsttegneserierfotomontasjefotomanipulasjon

Bilder i pressen[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Fotografi i pressen og avistegning

Bilder har lenge vært viktige for å formidle nyheter og sakopplysninger i aviser og andre massemedier. Særlig bruken av fotografier har en lang historie i pressen. De overtok for de mer eller mindre presise avistegningene, enten det var reportasjetegninger eller portretter, og gjorde aktuelle saker enda mer levende og virkelighetsnære for leseren. De dokumentariske kvalitetene ved et fotografi gjorde at slike bilder , selv om de til å begynne med svært ofte var kraftig retusjert, ble en slags sannhetsgaranti for innholdet i de redaksjonelle tekstene. Seinere har det også kommet diagrammer, oversikter og annet bildestoff i mange aviser og blader, mens tegnekunsten er blitt begrenset til mer følelsesbetonte og personlige teatterillustrasjoner, vitsetegninger og ikke minst satiriske samtidskommentarer i form av politiske karikaturer og liknende..

Se også[rediger | rediger kilde]