Primus inter pares

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Primus inter pares (lat. «den fremste (første) blant likemenn») er en funksjonsbeskrivelse som brukes om den som er anerkjent som leder eller talerør for en gruppe, men som ikke har høyere rang eller nødvendigvis instruksjonsmyndighet over resten av gruppen. Et eksempel er kardinalkollegiet i Den katolske kirke, der dekanen som primus inter pares har noen representative og koordinerende oppgaver, men uten å være overordnet de andre kardinalene i egentlig forstand. Et annet eksempel er universiteter, der verv som rektor og dekan tradisjonelt gjerne er ansett som et administrativt og representativt tilleggsansvar for professorer som innehar vervene, men uten at de står over de andre professorene i rang. Begrepet kan også brukes om situasjoner der lederskapet har et uformelt preg og der personen ikke har annen myndighet over sine likemenn enn den som følger av vedkommendes anerkjennelse i gruppen, som kan skyldes ansiennitet, alder eller tradisjon. I de lutherske folkekirkene i Norden brukes uttrykket som en beskrivelse av at erkebiskopen (Sverige og Finland) eller den ledende biskopen (Danmark og Norge) er en symbolsk leder som ikke er kirkerettslig overordnet de andre biskopene.

Se også[rediger | rediger kilde]