De trettini artikler
De trettini artikler (også omtalt som XXXIX artiklene) er et sett doktrinære formuleringer innført i Den engelske kirke i 1571 er de historisk definerende erklæringene om religiøse doktriner og praksis til Den engelske kirke for å definere kirkens syn på tidens religiøse kontroverser. Artiklene utgjør en viktig del av grunnlaget for Den anglikanske kirkes troslære og har sitt historiske bakgrunn i kontroversene med reformasjonen i England. Tanken om at anglikanere ikke har en definerende troserklæring er således ikke korrekt. Thomas Cranmer skrev artiklene samtidig med de andre store protestantiske bekjennelsene, og med samme formål i tankene.[1]
Da kong Henrik VIII av England brøt med den katolske kirken og ble ekskommunisert (bannlyst), begynte han reformen av Den engelske kirke, som ville bli ledet av monarken (ham selv), i stedet for paven og den hellige stol i Roma. Hensikten var at ingen undersått i England skulle tjene to herrer, men kun en. Det ble faktisk støttet med et utsagn fra Evangeliet etter Matteus i Det nye testamente 6:24: «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre.»[2]
På dette tidspunktet måtte han finne ut hva dens doktriner og praksis ville være i forhold til kirken i Roma og de nye protestantiske bevegelsene på det kontinentale Europa. En rekke definerende dokumenter ble skrevet og erstattet over en periode på tretti år ettersom den doktrinære og politiske situasjonen endret seg fra ekskommunikasjonen av Henrik VIII i 1533, til ekskommunikasjonen av Elizabeth I i 1570.[3] Disse posisjonene begynte med de ti artiklene i 1536, og konkluderte med fullføringen av de trettini artiklene i 1571. De trettini artiklene tjente til slutt til å definere læren om Den engelske kirke slik den var relatert til kalvinistisk lære og katolsk praksis.[4]
Artiklene gjennomgikk minst fem store revisjoner før de ble ferdigstilt i 1571. Det første forsøket var de ti artiklene i 1536, som viste noen litt protestantiske tilbøyeligheter – et resultat av et engelsk ønske om en politisk allianse med de tyske lutherske fyrstene.[5] Den neste revisjonen var de seks artiklene i 1539 som svingte bort fra alle reformerte posisjoner,[5] og deretter King's Book i 1543, som reetablerte de fleste av de tidligere katolske doktrinene. Under regjeringen til Edvard VI, sønn av Henrik VIII, ble de førtito artiklene skrevet under ledelse av erkebiskop Thomas Cranmer i 1552. Det var i dette dokumentet at den kalvinistiske tanken nådde toppen av sin innflytelse i Den engelske kirke. Disse artiklene ble likevel aldri iverksatt på grunn av Edvard VIs død og tilbakeføringen av Den engelske kirken til katolisismen under Henrik VIIIs eldste datter, Maria I.
Til slutt, etter kroningen av Elizabeth I og reetableringen av Den engelske kirke som atskilt fra den katolske kirken, ble de trettini religionsartiklene initiert av forsamlingen av 1563, under ledelse av Matthew Parker, erkebiskopen av Canterbury.
De trettini artiklene ble ferdigstilt i 1571, og innlemmet i Den allmenne bønneboken (Book of Common Prayer).[6] Selv om det ikke var slutten på kampen mellom katolske og protestantiske monarker og borgere, bidro boken til å standardisere det engelske språket, og skulle ha en varig effekt på religion i Storbritannia og andre steder gjennom dens utstrakte bruk.[7]
Historie[rediger | rediger kilde]
De~ første forsøkene på å definere den anglikanske troslære var De ti artikler i 1536, The Institution of the Christian Man i 1537, De seks artikler i 1539, Kongens bok i 1543 og De førtito artikler i 1553.
I 1563 bestemte et kirkemøte å samle deler av dette i den første utgaven av de Trettini artikler. Nr. 29, om de som ikke praktiserte nattverd ble fjernet før publikasjon, antagelig for ikke å utelukke samtaler med lutherske fyrster i Tyskland. En innledning til nr. 20, om kirkens rett til å bestemme over ritualer og seremonier, ble også lagt til. Det ser ut til at begge endringene kan skyldes intervensjon fra dronning Elisabeth I personlig.
Innhold[rediger | rediger kilde]
Artiklene er ikke en formulering av den kristne tro i form av en trosbekjennelse, men en oppsummering av dogmatiske definisjoner som berører stridsspørsmål i reformasjonstiden. De er ikke direkte vage, men er heller ikke på noen måte stramme formuleringer, og er derfor åpne for tolkning. Dette ser ut til å ha vært gjort med vilje, for å finne fram til en formulering av troslæren som kunne aksepteres av alle fløyer i Den engelske kirke.
Formuleringene retter seg spesielt inn mot å avgrense det anglikanske standpunkt i forhold til katolsk, kalvinistisk og anabaptistisk lære. Et typiske eksempel er nr. 28, som avviser både den katolske transsubstansiasjonslæren og Zwinglis nattverdsdoktrine, og samtidig er åpen både for realpresens og resepsjonisme.
Monarkens og sivile myndigheters rolle i kirken blir definert i artiklene.
Artiklenes rolle i kirken[rediger | rediger kilde]
Det har aldri vært påkrevet av legfolk at de bekjenner seg til artiklene, men for kleresiet er de bindende. Inntil 19. århundre måtte også akademikere ved universitetene i Oxford og Cambridge bekjenne seg til artiklene. Siden 1975 har det bare blitt krevd at klerikerne anerkjenner artiklene som et av de historiske formularer som definerer Den anglikanske kirkes forståelse av Bibelen og andre trosbekjennelser.
Forskjellige særkirker i den anglikanske kommunion har innført reviderte versjoner av artiklene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Thirty-nine Articles of Religion», Centrer for Reformation Anglicanism
- ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 6:24
- ^ Pave Pius V (25. februar 1570): «Regnans in Excelsis», Papal Encyclicals Online
- ^ Cross, Frank Leslie; Livingstone, Elizabeth A., red. (1997): The Oxford Dictionary of the Christian Church (3. utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-211655-0; s. 1611.
- ^ a b Chapman, Mark (2006): Anglicanism: A Very Short Introduction. Oxford: OUP. ISBN 978-0-19-157819-9.
- ^ The Book of Common Prayer, The Chirch of England
- ^ MacCulloch, Diarmaid, red. (1999): The Book of Common Prayer: 1662 Version (includes Appendices from the 1549 Version and Other Commemorations). Issue 241 of Everyman's library. David Campbell Publishers. ISBN 978-1-85715-241-8 – via Church of England.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Thirty Nine Articles of Religion» (PDF), Anglicancommunion.org