De trettini artikler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De Trettini artikler er et sett doktrinære formuleringer innført i Den engelske kirke i det 16. århundre for å definere kirkens syn på tidens religiøse kontroverser. Artiklene utgjør en viktig del av grunnlaget for Den anglikanske kirkes troslære.

Historie[rediger | rediger kilde]

De~ første forsøkene på å definere den anglikanske troslære var De ti artikler i 1536, The Institution of the Christian Man i 1537, De seks artikler i 1539, Kongens bok i 1543 og De førtito artikler i 1553.

I 1563 bestemte et kirkemøte å samle deler av dette i den første utgaven av de Trettini artikler. Nr. 29, om de som ikke praktiserte nattverd ble fjernet før publikasjon, antagelig for ikke å utelukke samtaler med lutherske fyrster i Tyskland. En innledning til nr. 20, om kirkens rett til å bestemme over ritualer og seremonier, ble også lagt til. Det ser ut til at begge endringene kan skyldes intervensjon fra dronning Elisabeth I personlig.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Artiklene er ikke en formulering av den kristne tro i form av en trosbekjennelse, men en oppsummering av dogmatiske definisjoner som berører stridsspørsmål i reformasjonstiden. De er ikke direkte vage, men er heller ikke på noen måte stramme formuleringer, og er derfor åpne for tolkning. Dette ser ut til å ha vært gjort med vilje, for å finne fram til en formulering av troslæren som kunne aksepteres av alle fløyer i Den engelske kirke.

Formuleringene retter seg spesielt inn mot å avgrense det anglikanske standpunkt i forhold til katolsk, kalvinistisk og anabaptistisk lære. Et typiske eksempel er nr. 28, som avviser både den katolske transsubstansiasjonslæren og Zwinglis nattverdsdoktrine, og samtidig er åpen både for realpresens og resepsjonisme.

Monarkens og sivile myndigheters rolle i kirken blir definert i artiklene.

Artiklenes rolle i kirken[rediger | rediger kilde]

Det har aldri vært påkrevet av legfolk at de bekjenner seg til artiklene, men for kleresiet er de bindende. Inntil 19. århundre måtte også akademikere ved universitetene i Oxford og Cambridge bekjenne seg til artiklene. Siden 1975 har det bare blitt krevd at klerikerne anerkjenner artiklene som et av de historiske formularer som definerer Den anglikanske kirkes forståelse av Bibelen og andre trosbekjennelser.

Forskjellige særkirker i den anglikanske kommunion har innført reviderte versjoner av artiklene.