Fotomanipulasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Originalmaleriet Leiv Eriksson oppdager Amerika ble malt av Chr. Krohg i 1893.
Denne kollasjen, med tittelen "Sterk Mjød", er satt sammen av deler av fotografier av malerier av Chr. Krohg og Salvador Dali. Den kvalifiserte til finaleplass i NM i fotofikling i 2006. ©Robert E. Haraldsen.
Fotografiet av Vladimir Majakovskij og Lilja Brik fra 1918 ble av politiske hensyn retusjert i offisielle sovjetrussiske publikasjoner på 1960-tallet.

Fotomanipulasjon er å forandre et originalfoto slik at det får et nytt innhold og betydning, men ofte ikke mer enn at man kan gjenkjenne en del av utgangsbildet. Fotomanipulasjon kan i tillegg bety å sette sammen flere fotografier til en ny komposisjon, selv om slike bilder i kunsten vanligvis kalles fotomontasje eller kollasje. Også retusjering av fotografier og fotomontasjer er fotomanipulasjon selv om teknikkene ikke vanligvis kalles det.

Fotomanipulasjon ved hjelp av datamaskiner blir også kalt fotofikling etter en nyord-konkurranse hos NRK i 2003. Nyordet, foreslått av en journalist i Sarpsborg, fikk senere gode skussmål blant annet fra tidligere leder av Språkrådet, Sylfest Lomheim.[1]

Teknikk[rediger | rediger kilde]

I senere tid blir datamaskiner brukt sammen med spesielle bildebehandlingsprogrammer som for eksempel Photoshop. Tidligere ble det brukt klipping og liming for å lage collager og fotomontasjer og maling for å retusjere vekk uønskede detaljer og partier.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Fotomontasje og kollasjer[rediger | rediger kilde]

Fotomontasje og kollasjer har tradisjonelt blitt brukt for å lage kunstnerisk interessante komposisjoner eller for å formidle et budskap eller en bildeidé tydeligere. Formålet kan være reint pedagogisk og kommunikativt, det vil si for å forklare et forhold visuelt, men sammenstillingene er ofte bevisst surrealistiske og humoristiske.

Retusjering[rediger | rediger kilde]

Fotomanipulasjon i betydningen retusjering kan også brukes til å rydde opp i rotete og uklare motiver eller til å forskjønne for eksempel fotomodeller. Retusjering med maling og pensel var tidligere svært vanlig, både på studioportretter og bilder til bruk i aviser, blader og bøker.

I presse[rediger | rediger kilde]

Aviser og andre massemedier har vært kritiske til økt bruk av bildemanipulasjon fordi det kan skade den journalistiske troverdigheten. Manipulerte bilder blir derfor merket med en M i enkelte publikasjoner.

Et eksempel på fotomanipulasjon brukt for å forfalske fotografisk dokumentasjon eller bevisst villede publikum og lesere, skjedde under krigen mellom Israel og Hizbollah sommeren 2006. Da forandret den libanesiske freelancefotografen Adnan Hajj flere bilder. Han forsterket blant annet røyken fra bombenedslag i Libanon og kopierte inn flere fly. Nyhetsbyrået Reuters trakk etter dette tilbake over 900 fotografier av frykt for at flere var manipulert. Teknikken har også ført til at fotografier ikke lenger er like pålitelig som bevis i rettssaker.

I reklame[rediger | rediger kilde]

Reklameindustrien har derimot trykket fotomanipulasjon til seg og bruker teknikken rutinemessig for å skape effekter og justere motiver.

Vanlige endringer på fotomodeller, særlig såkalte glamourmodeller, kan være å

  • gjøre hår skinnende
  • fjerne uønsket hår som faller på feil sted
  • legge til høylys
  • ta bort rynker, solskadet hud, blemmer og annet
  • legge til et glans i huden
  • gjøre tenner og øyne hvitere
  • forstørre pupiller
  • redusere hofter
  • forlenge ben
  • forstørre bryster

Som spøkefull handling[rediger | rediger kilde]

Informasjonsskilt ved Konvensjonsgården i Moss, der fotografiet oppe til venstre er manipulert, slik at bygningen vises med 6 vindusrader, mot 5 i virkeligheten.

Det forekommer også fotomanipulasjon som ledd i gjennomføring av «practical jokes». Et eksempel på dette på et offisielt kommunalt nettsted og informasjonsskilt er et manipulert fotografi av Konvensjonsgården i Moss i 2014. I forbindelse med 200-årsjubileet for Mossekonvensjonen og i samband med Grunnlovsjubileet i Norge 2014 ble bygningen fotografert av det delvis kommunalt drevne turistsenteret «Visit Moss». På dette framstår bygningens fasade mot sør lengre enn i virkeligheten; med seks par vinduer i begge etasjer, mot de faktiske fem par.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]