Fotomontasje
Fotomontasje er et bilde som er bygd opp av flere fotografier eller deler av fotografier. Teknikken ble særlig tatt i bruk på 1920-tallet, blant annet til politiske plakater med talende motiver og effektfulle komposisjoner. Begrepet tilsvarer det litt nyere ordet fotomanipulasjon, som dessuten omfatter digital retusjering av fotografier. I dag brukes fotomontasjer i alle bildemedier.
Innhold |
Teknikk [rediger]
Tidligere ble fotomontasjer lagd ved å klippe i stykker fotografier og sette dem sammen på en ny måte. I nyere tid er digitale bilderedigeringsprogrammer tatt i bruk der man før brukte saks og lim. Det har gitt nye muligheter og gjort teknikken tilgjengelig for praktisk talt alle med en moderne datamaskin. Fotomanipulasjon og retusjering av bilder blir således brukt i større eller mindre grad i nesten alle bildemedier og av de fleste fotografer i dag, særlig innen reklame og motefotografi. Fotofikling er også en morsom hobby for mange.
Historie [rediger]
Den engelske fotografen Henry Peach Robinson (1830–1901) skal ha lagd verdens første fotomontasjer allerede like etter at han startet karrieren i 1857. Teknikken og tankegangen ble siden videreført av andre kunstnere og fotografer, blant annet av George Grosz rundt 1915, en tegner som var påvirket av malerkunstens kubister og deres collager, det vil si materialbilder.
Mange regner likevel dadaisten Hannah Höch (1889–1975) som oppfinneren av den moderne fotomontasjen. Hun videreutviklet sin fototeknikk sammen med Raoul Hausmann (1886–1971). På 1920- og 1930-tallet fortsatte kunstnere som Johannes Baader, Alexander Rodtschenko (1891–1956) og konstruktivisten Laszlo Moholy-Nagy å arbeide og eksperimentere med teknikken. Særlig berømte er imidlertid John Heartfields antinazistiske bildecollager fra 1930-åra. I Skandinavia har blant annet den danske kunstneren Leif Grange arbeidet mye med fotomontasje.
Bruk [rediger]
Fotomontasje og collager kan brukes for å lage kunstnerisk interessante komposisjoner eller for å formidle et budskap eller bildeidé tydeligere. Formålet kan være reint pedagogisk, det vil si for å forklare et forhold visuelt, men sammenstillingene er ofte bevisst surrealistiske og humoristiske.
